oregano – Store norske leksikon (original) (raw)
Oregano
Origanum vulgare i blomst
Oregano er et krydder av blad og blomsterknopper hos planten kung. Oregano brukes særlig i pastaretter og pizza. Navnet brukes også feilaktig om enkelte beslektede krydderslag.
Faktaboks
Uttale
orˈegano
Beskrivelse
Oregano er en flerårig urt som er opptil 90 centimeter høy med greinet vekst med rødaktig stengel. Den har ovale blader, 1–3 centimeter lange. Blomstene er lilla, rødfiolette, rosa eller hvite og sitter i tette klaser.
Utbredelse
Oregano vokser naturlig de fleste steder i Asia, Nord-Afrika og Europa, også over store deler av Norge.
Anvendelse
Pizzafest
Blader, skudd og knopper benyttes enten friske eller tørkede. Blomstene kan også benyttes. Smaken er aromatisk, krydret og noe bitter. Oregano minner om merian, men er sterkere i smaken og bør brukes sparsomt. Tørkede blader har kraftigere smak enn friske, som er mer sammensatt og aromatisk i smaken.
De forskjellige variantene av oregano er viktige smakstilsetninger i matlaging, spesielt i middelhavsområdet. Urten gir karakter til en rekke retter fra dette området, som pizza, kjøtt-, tomat- og grønnsakssauser, supper, gryteretter, poteter, lam og kylling.
I Norge har oregano og merian tradisjon som pølsekrydder, og benyttes til smaksetting av rull, sylte, kjøttfarser, blodmat, supper og gryteretter. Oregano passer også godt sammen med sopp. I Nord-Norge ble urten brukt i laken til nedlegging av sild og annen fisk.
Oregano er også velegnet i marinader, dressinger, olje og eddik. I tillegg kan bladene brukes til urtete og i ølbrygging, derav navnet ølkom. Friske blader smaker godt i fruktsalater og kalde fruktdrikker.
Blomstene kan anvendes som dekorative innslag i salater og som garnityr.
Eteriske oljer fra oregano blir brukt i parfymeindustrien.
Historie
Oregano er en gammel medisinplante med tradisjoner langt tilbake i tid og er omtalt i Ebers-papyrusrullene (medisinsk dokument som omhandler urter fra oldtidens Egypt) fra cirka 1500 fvt.
De mange norske navnene viser at dette er en gammel og velkjent krydderurt også her i landet. Henrik Harpestreng (dansk lege på 1200-tallet) omtalte urten nærmest som et universalmiddel. Knuste blader ble gjerne blandet med honning og trukket i varmt vann, og dette skulle hjelpe mot blant annet hodepine, gulsott, halsbyll og spolorm.
Oregano var også tillagt magiske krefter. Spesielt skulle den beskytte gifteklare kvinner og gravide mot onde makter. Friske kvister med oregano mellom melkespannene skulle hindre melka i å surne i tordenvær.
Oregano har i tillegg vært brukt som fargeplante og gir en dyp rød eller purpurrød farge.