ormetelg – Store norske leksikon (original) (raw)

Ormetelg har blader som er to ganger finna med småfinner som har spisse tenner i kanten, men som ikke er innskårne som hos skogburkne. Ernes ved Osafjorden, Ulvik.

Ormetelg er en bregne i stortelgslekta med dobbeltfinna, avlange blader som ofte er over en halv meter lange. Dette er en vanlig art i hele landet. Ormetelg har trolig fått dette navnet fordi rotstokken (se bregnerot) har vært brukt til å lage folkemedisin mot bendelorm.

Faktaboks

Etymologi

Fra latin, filix - bregne og mas - mann

Også kjent som

ormebregne

Vitenskapelig navn

Dryopteris filix-mas

Beskrevet av

(L.) Schott

Rødlistestatus i Norge

LC – Livskraftig

Utseende

Ormetelgens blader står samla i tette rosetter. De enkelte bladene er dobbeltfinna smalt, avlange og mellom 40 og 120 centimeter høye. Bladskaftet er kortere enn en firedel av bladets lengde og er tett kledd med gråbrune skjell. Slike skjell finnes også langs bladets midtribbe. Småfinnene hos ormetelg er butte i enden og har små, spisse tenner i kanten. Dette skiller ormetelg fra en annen meget vanlig art, skogburkne, som har spisse småfinner som i tillegg er innskårne på sidene. Ormetelg har fem karstrenger i bladskaftet, et annet skille fra skogburkne som har to.

Sporehussamlingene sitter på undersida av småfinnene, ofte mellom fem og åtte på hver. Sporehussamlingene har nyreforma slør som er festa i kanten av samlingene.

Utbredelse

Ormetelg er vanlig i hele Norge. Den finnes i skog, hei og rasmarker. Verdensutbredelsen er nordlige deler av den nordlige halvkula og sørlige deler av Sør-Amerika.

Navn og bruk

Ormetelg er en plante som folk har kjent til og delvis sett nytte i. Mange steder ble bladene samla og tørka til vinterfôr. Rotstokkene ble også brukt til fôr, dette ble kalt mollfôr.

Av rotstokken (se bregnerot) har man utvunnet en virksom, men ikke ufarlig folkemedisin mot bendelorm, dette har gitt planten dens nåværende vanligste navn.

Mange navn er registrert for ormetelg i Norge, men det er ofte ikke mulig å være sikker på om navnene er knytta til denne arten spesifikt eller om de brukes om store bregner mer generelt. Mange av disse navnene slutter på blom – en gammel betegnelse på store bregner, som gråblom, ormblom og steinblom.

Det systematiske artsepitetet, filix-mas, betyr 'mannlig bregne'. Dette er trolig ment som kontrast til skogburkne som har filix-femina, 'kvinnlig bregne', som artsepitet. Ormetelg er mørkere grønn og ofte større enn skogburkne.

Systematikk

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

• Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973 Oslo: Universitetsforlaget. (Tilgjengelig digitalt på Nasjonalbiblioteket)

• 
  Ormetelg er en av Norges vanligste bregner.

• 
  Ormetelg, undersida av blad med sporehushoper og slør. Tidlig i sesongen, umodne sporer. Asker, Norge

• 
  Ormetelg, undersida av blad med sporehushoper og slør. Seint i sesongen, modne sporer. Hobro, Jylland, Danmark

• 
  Ormetelg, nederste del av bladskaft med de karakteristiske brune skjellene. Hobro, Jylland, Danmark

• 
  Ormetelg, tidlig i sesongen med blad som er i ferd med å rulle seg ut. Hallund Kirke, Vendsyssel, Danmark

• 
  Ormetelg, bladene står ofte i tette rosetter. Hobro, Jylland, Danmark

• 
  Ormetelg, kultivaren 'Crispatissima_'_. Hobro, Jylland, Danmark

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Dryopteris filix-mas

Tidligere vitenskapelig navn

Aspidium filix-mas (L.) Sw., Polypodium filix-mas L., Nephrodium filix-mas (L.) Rich., Lastrea filix-mas (L.) C.Presl, Polystichum filix-mas (L.) Roth

Artsdatabanken-ID

103906

GBIF-ID

5275132

Kommentarer