parallelltonearter – Store norske leksikon (original) (raw)

Parallelltonearter er parvise dur- og molltonearter som har samme faste fortegn, men forskjellige grunntoner. For eksempel er C-dur og a-moll parallelltonearter, eller B-dur og g-moll. Parallelltoneartenes grunntoner ligger en liten ters fra hverandre. Parallelltonearter må ikke forveksles med varianttonearter, som har samme grunntone, men forskjellige fortegn.