pastinakk – Store norske leksikon (original) (raw)
Pastinakk er en toårig art i skjermplantefamilien.
Faktaboks
Uttale
pastinˈakk
Pastinaca sativa
Beskrevet av
Den blir 40–120 centimeter høy og har grenet stengel, finnete blad og gule blomster i skjerm.
Pastinakk er forvillet i Sør-Norge og for øvrig viltvoksende over nesten hele Europa. Som grønnsakplante dyrkes en kulturform med tykk, mør og søt rot. Den ligner gulrot og persillerot, men er noe større. Fruktkjøttet er lyst og smaker søtt.
Pastinakk brukes rå, kokt, stuet, gratinert eller gjerne wokstekt. Den er meget brukt i katolske land i fastetiden sammen med fisk. Pastinakk er hardfør og kan dyrkes som ettårig over hele landet, men blir på grunn av sin særpregede smak ikke anvendt i større mengder.
Pastinakk inneholder cirka 6 milligram vitamin C, 490 milligram kalium, 4,3 gram kostfiber, 81 prosent vann, 0,6 gram fett og 263 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.