personlighetstrekk – Store norske leksikon (original) (raw)
Personlighetstrekk er de grunnleggende dimensjonene som personligheten til mennesker består av. Personlighetstrekk måles i grader av disse dimensjonene. Trekk skiller seg fra konkrete følelser/tilstander, atferd og tanker, men ligger til grunn for disse som relativt stabile emosjonelle/motivasjonelle og sosiale/interpersonlige disposisjoner.
Moderne trekkteori tar som regel utgangspunkt i femfaktormodellen og/eller femfaktorteorien. Denne tilnærmingen beskriver fem hovedtrekk: Åpenhet, Planmessighet, Ekstroversjon, Omgjengelighet og Nevrotisisme.
Disse trekkene er et resultat av utvikling (arv og miljø), der varians i disse trekkene på gruppenivå skyldes varians i ikke-delt miljø og varians i genetikk (arvbarhet). Effekten av delt miljø er oftest lik null.
Tidligere trekkteorier, slik som Eysencks trefaktorteori (Ekstroversjon, Nevrotisisme og Psykotisme) eller Cattell sin 16 personlighetsfaktor-teori har andre, delvis overlappende lister med trekk.
Den mest anerkjente vitenskapelige personlighetstesten for å måle personlighetstrekkene i femfaktormodellen er NEO-PI-R. Den måler de fem hovedtrekkene, hver med 6 fasetter.
Personlighetstrekk og personlighetstyper
Det er viktig å skille mellom personlighetstrekk og personlighetstyper. Personlighetstrekk er dimensjoner som måler grader av gitte psykologiske egenskaper. I motsetning til dette er typer uttrykk for gjensidig utelukkende pakker av enten-eller egenskaper, som for eksempel enten ekstrovert eller introvert. De fleste mennesker har middels mengder av et trekk. De aller fleste er derfor verken ekstroverte eller introverte typer, de er ambiverte, og har mer eller mindre av trekket ekstroversjon.