pidion ha-ben – Store norske leksikon (original) (raw)
Pidion ha-ben er det å løse ut sønnen, en gammel jødisk religiøs skikk som er basert på flere av tekstene i Det gamle testamentet og Tanakh. Plikten til å løse ut, eller kjøpe fri, alle førstefødte, både dyr og mennesker, omtales allerede i forbindelse med utvandringen fra Egypt. Tradisjonene rundt ritualet slik det praktiseres i dag, ble utarbeidet av rabbinerne, de såkalte geonim, en gang i perioden mellom omtrent 500–1000 evt. Å utløse den førstefødte sønnen regnes som en religiøs forpliktelse, en mitzva.
Faktaboks
hebraisk, utløsing av sønnen
Også kjent som
pidyon ha-ben
Bakgrunnen
Begrunnelsen for denne forpliktelsen er teksten som forteller at siden Gud (JHVH) lot alle Egypts førstefødte gutter drepe, men sparte israelittenes sønner, er disse underlagt en spesiell forpliktelse som går i arv fra generasjon til generasjon (2. Mosebok, 13,13–14). I den første tiden etter utvandringen skulle alle førstefødte gutter tilhøre guddommen og utføre ulike prestetjenester, mens dette senere bare skulle gjelde for levittene. Både 4. Mosebok 18,16 og 4. Mosebok 3, 44–55 forteller derfor hvordan faren skal løse sin førstefødte sønn fra denne opprinnelige forpliktelsen.
- Les mer om Det jødiske folkets tidlige historie
Seremonien
Forpliktelsen omfatter alle førstefødte guttebarn «som åpner mors liv». Barn som blir født gjennom keisersnitt, eller av en mor som tidligere har hatt en abort, eller har født en jente, omfattes ikke. Sønner av fedre eller mødre som regnes som etterkommere av de prestelige slektene Kohen og Levi, blir heller ikke utløst. Det samme gjelder for førstefødte sønn av en kohens eller en levitts datter.
Seremonien holdes når gutten er 31 dager gammel, eller dagen etter hvis denne dagen faller på en sabbat eller helligdag. Det holdes en enkel sammenkomst, der guttens far fremsier tekstene fra 2. Mosebok 13,1 og 4. Mosebok 18,16 og gir barnet til en kohen (en mann av presteslekt). Denne spør så om faren vil oppfylle Toraens bud om å utløse sønnen. Faren svarer bekreftende og løser ut barnet, og får det tilbake gjennom å betale den pålagte symbolske sum på fem shekel (sekel) av sølv, eller tilsvarende. Staten Israel utgir spesielle sølvmynter til dette formål.
Presten, en kohen, leser så teksten fra 1. Mosebok 48,20 og velsigner barnet med den aronittiske velsignelse (Herren velsigne deg og bevare deg...) fra 4. Mosebok 6,24–26. Deretter leses flere bibelvers som skal beskytte og hjelpe barnet i fremtiden. Seremonien avsluttes med av presten leser den tradisjonelle velsignelsen over et glass vin, som så drikkes. Deretter følger et festlig måltid.
Overholdelse
Å utløse sønnen er i henhold til tradisjonell og ortodoks jødedom en av farens plikter overfor sønnen. Han må gjennomføre dette ritualet, også når han ikke befinner seg på samme sted som barnet. Hvis faren, av en eller annen grunn, ikke har holdt en pidion ha-ben da gutten var liten, kan gutten selv organisere en slik seremoni når han er religiøst myndig, bar mitzva (det vil si over 13 år).
Innenfor reformjødedommen og enkelte konservative menigheter er det ikke lenger vanlig å skille mellom vanlige jøder, prester og levitter. De aller fleste reformjøder, og noen konservative jøder velger derfor å ikke overholde denne skikken. Ikke praktiserende jøder overser oftest denne forpliktelsen.