pungmeis – Store norske leksikon (original) (raw)

pungmeis

Pungmeis ved reiret. Navnet pungmeis kommer av formen på reiret.

Pungmeis er en fugleart i familien pungmeiser. I Norge ble arten første gang funnet hekkende i 1990.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Remiz pendulinus

Beskrevet av

(Linnaeus, 1758)

Global rødlistestatus

LC – Livskraftig

Den er på størrelse med blåmeis, 11 cm lang, og har en karakteristisk ansiktsmaske, som er svart hos hannen og noe mindre og lysere hos hunnen.

Levevis

Pungmeis forekommer hovedsakelig i fuktige områder langs sjøer, elver og i deltaområder. Reiret, som er kunstferdig sammenvevd og pungformet, plasseres i trær, ofte over vann. Begge kjønn kan ha flere maker i samme hekkesesong.

Utbredelse

Arten hekker lokalt i deler av Mellom- og Sør-Europa og er videre utbredt gjennom Asia til Kina. Den er nylig innvandret til Skandinavia og ble første gang påtruffet i Norge ved Fredrikstad og i Rogaland i 1989. Første vellykkede hekking ble registrert i Rogaland i 1990. Senere er også hekkefunn gjort i Vest-Agder.

Pungmeis er trekkfugl. Skandinaviske hekkefugler overvintrer trolig hovedsakelig i Sørvest-Europa.

Systematikk

Nivå	Vitenskapelig navn	Norsk navn
Rike	Animalia	dyreriket
Rekke	Chordata	ryggstrengdyr
Underrekke	Vertebrata	ryggradsdyr, virveldyr
Klasse	Aves	fuglar, fugler
Orden	Passeriformes	spurvefugler, sporvefuglar
Familie	Remizidae	pungmeisfamilien
Slekt	Remiz
Art	Remiz pendulinus	pungmeis