ringpingvin – Store norske leksikon (original) (raw)

Ringpingvin er ein stor pingvin i pingvinfamilien og har naturleg utbreiing i Antarktis og Sør-Amerika, og på spreidde øyar i Sør-Atlanterhavet og Sør-Indiahavet.

Faktaboks

Vitskapeleg namn

Pygoscelis antarcticus

Beskriven av

(Forster, JR, 1781)

Som vaksen er fuglen ca. 70 cm lang og veg rundt 4,2 kilo.

Arten er tilpassa eit liv på havet (pelagisk spesialist) og er knytt til marine opne havområde, strandberg og marine kysthabitat. Ringpingvin lever av virvellause dyr (invertebratar) som han dykkar etter under vatn.

Hekking skjer éin gong i året, og i løpet av hekkeperioden legg hofuglen som oftast to egg som blir ruga ut i løpet av ca. 35 dagar. Ungane forlèt reiret om lag fem veker etter klekking og blir kjønnsmodne i løpet av tre til fire år.