rosmarin – Store norske leksikon (original) (raw)

Rosmarin

Rosmarin er en lyngaktig plante i leppeblomstfamilien. Den har en sterk og aromatisk lukt og brukes som krydder i mange matretter. Av bladene framstilles rosmarinolje.

Faktaboks

Uttale

rosmarˈin

Også kjent som

Rosmarinus officinalis

Vitenskapelig navn

Salvia rosmarinus

Beskrevet av

Matthias Jakob Schleiden

Beskrivelse

Foto av rosmarin, mange stilker står tett sammen innenfor en ring av steiner, som en busk.

Rosmarin er en hardfør urt som lett får buskaktig vekst.

Planten er en flerårig og eviggrønn halvbusk som blir opptil 80 centimeter høy, og har smale, nåleformede blader med innrullet kant. Blomstene er rosa, lys lilla eller lys blå i fåblomstret klase. Hele planten har en sterk, aromatisk duft.

Utbredelse

Rosmarin er en av de mest karakteristiske buskene i middelhavslandene og er vanlig på tørre steder. Planten liker seg i sandholdige skråninger, gjerne nær havet. Den er vanlig i garriguevegetasjon og på steppene i Nord-Afrika

Bruk

Rosmarin passer til mye mat.

Bladene, blomstene og kvistene brukes i matlaging, enten friske eller tørkede. Smaken er sterkt aromatisk, med undertoner av furu og kvae. Fersk rosmarin er noe bitter. Bitterheten forsvinner ved tørking.

Rosmarin er en svært anvendelig urt og passer i en rekke retter, med blant annet kylling, lam og svin, til bakte poteter og i urtesmør. Også i pølser, supper og sauser er rosmarin et velegnet krydder. Urten passer sammen med andre krydder og urter, som for eksempel hvitløk og persille. Til vilt er einerbær og rosmarin et godt følge. I tillegg brukes urten til å smaksette dressinger, marinader, olje og eddik. Hele kvister kan stikkes inn i kjøtt og brukes som grillspyd. En rekke urte- og krydderblandinger inneholder rosmarin.

Blomster fra rosmarin kan kandiseres eller brukes i salater og som garnityr.

Rosmarinolje

Av bladene fremstilles ved destillasjon med vanndamp rosmarinolje, som er en eterisk olje med gjennomtrengende kamferlignende lukt. Oljen brukes i medisinen som hudirriterende middel, og i aromaterapi og parfymeindustrien. I oldtiden ble rosmarin flettet inn i laurbærkranser og myrtekranser.

Historie

Rosmarin er kjent fra langt tilbake i tid. Urten var populær allerede i det gamle Hellas og Romerriket. Greske studenter på den tiden brukte en krans av rosmarin på hodet for å hjelpe på hukommelsen under eksamen. I tillegg har urten blitt forbundet med lykke og kjærlighet og er omtalt i en rekke dikt og skuespill, blant annet hos William Shakespeare.

Navnet rosmarin kommer av latin «ros» (sprut) og «maris» (hav), og betyr altså havsprut eller sjøsprøyt. I middelalderen ble navnet forbundet med Jomfru Maria, og planten ble ansett som hellig og brukt som botemiddel mot det meste. Den skulle virke oppkvikkende både fysisk og psykisk, fremme hukommelsen, øke selvtilliten og beskytte mot onde krefter. Den ble også benyttet mot forkjølelse, smerter, tarmgass og gikt. I tillegg skal rosmarin være godt for hud og hår og generell velvære.