sanglerke – Store norske leksikon (original) (raw)
Alauda arvensis, sanglerke. Foto fra: Værnengene, Vestjylland, Danmark
Sanglerke er en fugleart i lerkefamilien.
Faktaboks
Også kjent som
eller lerke engelsk: common skylark
Alauda arvensis
Beskrevet av
Carl von Linné, 1758
Rødlistestatus i Norge
NT – Nær truet
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig
Beskrivelse
Sanglerka er 16–18 centimeter, litt større enn en gråspurv. Den ligner de mindre hei- og trepiplerkene i fargemønster. På hodet har den antydning til topp.
Sanglerkas sangflukt er velkjent. På svirrende stiger lerka høyere og høyere på himmelen, mens den slipper ut triller og fløytetoner på løpende bånd. Etter en lang oppvisning daler den langsomt nedover og faller til slutt mot bakken som en stein.
Næring
Sanglerka spiser insekter og smådyr, om vinteren mye frø og korn.
Formering
Unge av sanglerke, Alauda arvensis. Foto fra: Alvar syd for Torslunda, Öland, Sverige
Reiret legges i en fordypning på bakken. Det består av gress og fôres med finere strå og hår. De to til seks gråhvite eggene med mange små brune flekker ruges av hunnen i 11–12 dager. Ungene holder seg i reiret i 8–10 dager, men kan fly først i en alder av 18–20 dager. Den får som regel to-tre kull i året – ofte etter fire–fem forsøk, da reiret er svært utsatt for plyndring.
Utbredelse og bestand
Alauda arvensis, sanglerke. Foto fra: Lille Vildmose
Sanglerka hekker i åpent landskap, spesielt jordbrukslandskap, i det meste av Europa og Asia, i Norge hovedsakelig i flatlandsområdene på Østlandet, langs kysten på Sørlandet og nordover, alminnelig til Trøndelag. Den forekommer mer spredt i Nordland og sparsom i Troms og Finnmark.
Sanglerkebestanden har gått betydelig tilbake i kulturlandskapet, på lik linje med en rekke andre arter. Den står nå oppført som «sårbar» på rødlisten over truede arter.
Undersøkelser viser at bestanden har gått tilbake med gjennomsnittlig 8,3 prosent i perioden 1996–2013. Det betyr at bestanden kanskje har gått tilbake med 40 prosent i løpet av en tiårsperiode. Likevel teller bestanden fortsatt et sted mellom 100 000 og 300 000 par.
Sanglerka er avhengig av det åpne kulturlandskapet, men den vil også ha noen steder å stikke seg bort og finne mat. I dagens ugressfrie, giftsprøytede, planerte og maskinelt håndterte kulturlandskap finner den ikke lenger gode livsbetingelser.
Trekk
Sanglerka er en av de tidligste trekkfuglene som kommer tilbake til Norge. Den ankommer de sørlige landsdelene allerede i februar–mars, i Troms og Finnmark først i april. Enkelte individer kan imidlertid overvintre sør på Vestlandet, men de fleste tilbringer vinteren langs vestkysten av Kontinentet, sør til Spania og Portugal.
Systematikk
Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
---|---|---|
Rike | Animalia | dyreriket |
Rekke | Chordata | ryggstrengdyr |
Underrekke | Vertebrata | ryggradsdyr, virveldyr |
Klasse | Aves | fuglar, fugler |
Orden | Passeriformes | spurvefugler, sporvefuglar |
Familie | Alaudidae | lerkefamilien |
Slekt | Alauda | |
Art | Alauda arvensis | sanglerke, songlerke |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Alauda arvensis, sanglerke. Foto fra: Lille Vildmose, Danmark
Alauda arvensis, sanglerke. Foto fra: Lille Vildmose
Alauda arvensis, sanglerke. Foto fra: Lille Vildmose, Danmark
Alauda arvensis, sanglerke. Foto fra: Lille Vildmose
Alauda arvensis, sanglerke. Foto fra: Alvar syd for Torslunda, Öland, Sverige
Alauda arvensis, sanglerke. Foto fra: Kongenshus Hede, Jylland, Danmark
Alauda arvensis, sanglerke. Foto fra: Alvar syd for Torslunda, Öland, Sverige
Faktaboks
Alauda arvensis
Tidligere vitenskapelig navn
Alauda arvensis arvensis
Artsdatabanken-ID
GBIF-ID