sitronsyre – Store norske leksikon (original) (raw)
Molekylmodell av sitronsyre. Grå kuler står for karbonatomer. Hvite kuler står for hydrogenatomer. Røde kuler står for oksygenatomer. Strekene står for kjemiske bindinger.
Sitronsyre er en syre som er blant de mest utbredte plantesyrene. Den finnes særlig rikelig i sitroner, men også i andre sitrusfrukter og blant annet rips, tyttebær, rognebær og betesaft. Dessuten finnes den i kroppsvev og kroppsvæske.
Faktaboks
Sitronsyre selges i matbutikker i form av et hvitt krystallpulver eller gjennomskinnelige krystaller med en behagelig, sur smak.
Kjemisk sammensetning
Sitronsyre er en treprotisk hydroksisyre med kjemisk formel C6H8O7. Den krystalliserer gjerne med et molekyl krystallvann. Den vannfrie formen har smeltepunkt 153 °C.
Sitronsyrens salter kalles sitrater.
Fremstilling
Sitronsyre fremstilles industrielt ved gjæring (fermentering) av karbohydrater, for eksempel melasse. Den utvinnes også fra saften av sitrusfrukter og avfall fra ananasindustri.
Anvendelse
Sitronsyre brukes i næringsmiddelindustrien ved fremstilling av leskedrikker, sukkervarer og diverse fruktekstrakter. Den brukes som antioksidant og pH-regulerende middel i matvarer, i farmasøytisk industri, og videre blant annet i pussemidler for rustfritt stål og andre metaller, til fremstilling av alkydharpikser og som beisemiddel i fargerier.