strandvortemelk – Store norske leksikon (original) (raw)

Strandvortemelk på Steilene, Nesodden

Strandvortemelk i blomst. De gule høybladene nedenfor blomstene og de guloransje nektariene fungerer som visuell tiltrekning for pollinatorer. Steilene, Nesodden

Strandvortemelk er en flerårig planteart i vortemelkfamilien. Dette er kraftige, busklignende urter som er ganske vanlig langs havstrender fra svenskegrensa til Mandal. Plantene blomstrer rikelig med gulgrønne blomsterstender. Plantene får ofte rødfarga stengler seint i sesongen.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Euphorbia palustris

Beskrevet av

Carl von Linné

Rødlistestatus i Norge

LC – Livskraftig

Global rødlistestatus

LC – Livskraftig

Beskrivelse

Strandvortemelk gruppe

Strandvortemelk er kraftige planter som synes godt igjen på havstrender. Asmaløy, Hvaler.

Plantene har mange stengler som er noe forgreina og som ender i tette, gulgrønne blomsterstander. Plantene er ofte mellom 50 og 150 centimeter høye. Bladene er et par centimeter breie og om lag tre til fire ganger så lange. Plantene har rikelig med melkesaft. Det er vanlig at plantene, særlig stenglene, blir rødlige utover i sesongen.

Blomsterstanden består av skjermer av de små samlingene av flere enkjønna, reduserte blomster som artene i vortemelkslekta har (se vortemelk for detaljer). Hos strandvortemelk er de gule støttebladene under de små blomsterstandene fargerike signaler til pollinatorer. De gule nektariene bidrar også til den visuelle oppmerksomheten. Nektariene blir ofte rødlige seint i blomstringa. Fruktene er treromma kapsler med lave vorter på utsida.

Reproduksjon

Strandvortemelk frukter

Kapslene sitter ofte tre og tre sammen hos strandvortemelk. Kapslene sprekker opp i tre enheter ved modning. Vesterøy, Hvaler.

Som de fleste vortemelkarter er strandvortemelk førsthunnlig innad i hver av de små blomsterstendene. Selv om overføring av pollen innad i de små blomsterstendene er lite sannsynlig, vil pollen lett kunne overføres mellom de ulike blomsterstendene. Når sjølbefruktning allikevel ikke forekommer skyldes det at pollenet hos strandvortemelk ikke spirer på egne arr (sjølinkompatibilitet). Plantene er dermed avhengige av pollinatorer for å produsere frø og frukt.

Besøkere som er observert hos strandvortemelk inkluderer fluer, biller, veps, blomsterfluer, bier og maur.

Strandvortemelk har flere tilpasninger for spredning av frøene. De tørre kapslene sprekker opp og kaster frøene ut fra planta. I tillegg har frøene elaiosom slik at de kan blir fraktet lenger fra morplanta ved hjelp av maur. Frøene har også luftvev slik at de flyter i vann og vil kunne fraktes avgårde med elvevann eller havstrømmer.

Utbredelse

I Norge vokser strandvortemelk langs havstrender, men lenger sør i Europa er breddene av store elver plantenes vanlige voksesteder. Arten finnes i store deler av Europa og østover til vestlige Asia, men den ikke vanlig, trolig fordi elvebredder er utsatt for terrenginngrep.

I Norge er dette en sørøstlig art. Den finnes som ganske vanlig på havstrender fra svenskegrensa til Mandal, men er funnet på ganske få steder videre vestover til Karmøy. Det er også noen enkeltfunn lenger nord på Vestlandskysten til Fedje. Strandvortemelk har økt sin utbredelse i seinere tid.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Plantae planteriket
Rekke Magnoliophyta dekkfrøete planter, blomsterplanter, dekkfrøingar
Klasse Eudicots tofrøbladete planter
Orden Malpighiales vierordenen
Familie Euphorbiaceae vortemjølkfamilien, vortemelkfamilien
Slekt Euphorbia vortemelkslekta, vortemjølkslekta
Art Euphorbia palustris strandvortemelk, strandvortemjølk

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Euphorbia palustris

Artsdatabanken-ID

102773

GBIF-ID

3064056

Kommentarer