svartstork – Store norske leksikon (original) (raw)

Ciconia nigra

Ciconia nigra, svartstork. Foto fra: Lesbos, Hellas

Ciconia nigra

Ciconia nigra, svartstork. Foto fra: Aqua, Silkeborg, Danmark

Faktaboks

Også kjent som

engelsk: black stork

Vitenskapelig navn

Ciconia nigra

Beskrevet av

(Linnaeus, 1758)

Global rødlistestatus

LC – Livskraftig

Beskrivelse

Svartstorken er på størrelse med arten stork, 90–105 cm, men er svart bortsett fra buken, som er hvit, og nebb og bein som er røde. Den har også et rødt parti rundt øynene.

Næring

Svartstorken spiser fisk, amfibier, insekter, bløtdyr, krabber og annet den måtte finne i vann.

Utbredelse og forekomst

I motsetning til den hvite storken er den svarte storken sky og holder seg unna mennesker. Den foretrekker fuktige skogsområder, helst gammel barblandingsskog gjennomskåret av elver og med innslag av myrkratt eller myrer.

Svartstork forekommer spredt fra Spania og Portugal og østover gjennom Asia til Stillehavet. Den hekket i Sør-Sverige og Danmark fram til begynnelsen av 1950-årene. Arten er sett noen få ganger i Sør-Norge på 1800-tallet og 34 ganger i perioden 1966–2018, i følge nettportalen Artsobservasjoner. Den globale bestanden teller 24 000–44 000 individer. I Europa hekker mellom 10 000 og 14 000 par.

Systematikk

Nivå	Vitenskapelig navn	Norsk navn
Rike	Animalia	dyreriket
Rekke	Chordata	ryggstrengdyr
Underrekke	Vertebrata	ryggradsdyr, virveldyr
Klasse	Aves	fuglar, fugler
Orden	Ciconiiformes	storker, storkefuglar
Familie	Ciconiidae	storkefamilien
Slekt	Ciconia
Art	Ciconia nigra	svartstork