tårnfalk – Store norske leksikon (original) (raw)

Tårnfalk

Tårnfalk er en fugleart i falkefamilien. Den hekker over store deler av landet og er en av våre vanligste rovfugler.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Falco tinnunculus

Beskrevet av

Carl von Linné, 1758

Rødlistestatus i Norge

LC – Livskraftig

Global rødlistestatus

LC – Livskraftig

Beskrivelse

Hos hannen er hode, nakke, overgump og stjerten blågrå. Rygg og vinger er rødbrune med svarte flekker. Hunnen er rødbrun med svarte spetter over hele oversiden. Begge er brunsvarte på ytre del av vingene og har gulbrun underside med svarte spetter. Det er registrert elleve ulike underarter av tårnfalken. Tårnfalken er 31–37 centimeter lang, har et vingespenn på 68–78 centimeter og veier 132–260 gram.

Utbredelse

Tårnfalken hekker i store deler av Europa og helt til østlige deler av Asia. Den hekker også i Midtøsten og i store deler av sørlige og sentrale Asia, samt i et belte på tvers av Afrika like sør for Sahara. I Norge hekker tårnfalken i alle landets fylker, men mest i Sør-Norge. Den er en av våre vanligste rovfugler.

Den trives best i åpent landskap, kulturmark og i fjellterreng. BirdLife Norge har estimert bestanden til å være mellom 3000 og 10 000 par. Bestanden varierer derimot en del med tilgangen på smågnagere. Den står som livskraftig på den norske rødlista. Bestanden i Sverige er vurdert til 6500 par, i Finland mellom 5000 og 10 000 par, og rundt 1500 par i Danmark. I Europa har arten hatt en sterk nedgang de siste tiårene, og bestanden har gått ned cirka 24 prosent i perioden 1980–2017. Globalt er bestanden vurdert til mellom 2,2 og 3,4 millioner par, og er satt som livskraftig på den internasjonale rødlista.

Formering

Tårnfalk

Reiret plasseres oftest i bergvegger, på bygninger og kirketårn eller i gamle reir etter kråkefugl eller rovfugl. De tre til seks eggene legges direkte på underlaget. Eggene ruges av hunnen i 27–31 dager. Ungene blir flygedyktige etter cirka 30 dager. Tårnfalken blir kjønnsmoden etter ett år. Det første året er dødeligheten på unge tårnfalker mellom 50 og 70 prosent. Arten er sosialt monogam, men utroskap er påvist, og omtrent to prosent av ungene har annen far enn den sosiale faren.

Næring

Tårnfalken er helt avhengig av smågnagere som bytte, og varierer derfor sterkt i antall med disse. Den spiser også insekter, reptiler og frosk. Tårnfalken er den eneste av falkene våre som ikke tar byttet i flukten. Når den speider etter mus, stopper den ofte i luften og henger lenge på samme sted mens vingene arbeider, inntil den plutselig stuper ned mot bakken (jevnfør terner). Denne såkalte helikopterflukten har gitt den dialektnavn som værstiller, vindstirr og vindhauk.

Trekk

Tårnfalker som hekker i nordlige deler av utbredelsesområdet er trekkfugler. Norske tårnfalker overvintrer oftest i Vest-Europa, men noen er også funnet i Øst-Europa. En tårnfalk ringmerket i Norge ble også gjenfunnet overvintrende i Nigeria. I østlige bestander er de nordligste hekkerne trekkfugler som overvintrer i sørlige Asia. Bestander i mer sørlige strøk er ofte standfugler.

Systematikk

Nivå	Vitenskapelig navn	Norsk navn
Rike	Animalia	dyreriket
Rekke	Chordata	ryggstrengdyr
Underrekke	Vertebrata	ryggradsdyr, virveldyr
Klasse	Aves	fuglar, fugler
Orden	Falconiformes	falkefugler
Familie	Falconidae	falkefamilien
Slekt	Falco
Art	Falco tinnunculus	tårnfalk