transcendentalisme – Store norske leksikon (original) (raw)
Transcendentalisme er filosofi som arbeider med mulighets- og gyldighetsbetingelsene for erkjennelse, språk eller moralnormer. Representanter er Johann Gottlieb Fichte og Friedrich von Schelling. Se også transcendental.
Faktaboks
Uttale
transcendentalˈisme
til transcendent
Også kjent som
transcendentalfilosofi
Begrepet er også brukt om en bevegelse i amerikansk filosofi som dyrket idealistisk metafysikk i opposisjon mot empirismen og materialismen, delvis under påvirkning av romantikken, for eksempel Samuel Taylor Coleridge. Representanter er Ralph Waldo Emerson og Henry David Thoreau. Bevegelsen spilte en viss rolle for grunnleggerne av amerikansk pragmatisme (William James, John Dewey).