vepsevåk – Store norske leksikon (original) (raw)

Vepsevåk

Vepsevåk Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Vepsevåk

Vepsevåk, Pernis apivorus.

Vepsevåk er en fugleart i haukefamilien som i Norge særlig finnes på Sørlandet og Østlandet. Navnet skyldes at den spiser mye insekter som lever sammen i bol, slik som stikkeveps og humler. Vepsevåk kan ligne på musvåk og fjellvåk, som også hekker i Norge. Arten er totalfredet i Norge.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Pernis apivorus

Beskrevet av

(Linnaeus, 1758)

Rødlistestatus i Norge

NT – Nær truet

Global rødlistestatus

LC – Livskraftig

Beskrivelse

Pernis apivorus

Pernis apivorus, vepsevåk. Foto fra: Falsterbo, Sverige

Vepsevåken er på størrelse med hønsehauk og fjellvåk. Den er 52-59 centimeter lang og har et vingespenn på 113-135 centimeter. Hunnen er litt tyngre enn hannen. Hunnen veier 625-1050 gram mens hannen veier 510-800 gram. Den tilhører en egen slekt innenfor haukefamilien og er den eneste norske rovfuglen som mangler hårbørster ved nebbroten; isteden har den små, skjellformede, harde fjær for å hindre vepsestikk. Fjærfargene kan variere sterkt, undersiden fra mørkebrunt til hvitt med spredte flekker. Den har nokså lang stjert i forhold til andre våker. Tarsene er nakne som hos musvåk, som den også ligner med smale tverrbånd i svart og brunt på stjerten. Rovfuglnebbet er lite markert.

Utbredelse

Arten hekker i det meste av Europa og Vest-Asia, i Norge spredt og hovedsakelig i lavlandsskoger fra Vest-Agder til Østlandet. Den har avtatt sterkt i antall i Norge siden 1800-tallet, og er en av våre minst kjente rovfugler. Birdlife Norge har estimert bestanden til å være mellom 500-1000 par, og arten er kategorisert som nært truet på den norske rødlista.

Bestanden er omtrent lik i Finland, der den også har vært i sterk tilbakegang. I Sverige er det rundt 7600 par. I andre deler av Europa og Asia holder derimot bestanden seg stabil, og arter er kategorisert som livskraftig på den internasjonale rødlista.

Trekk

Vepsevåken er en trekkfugl som overvintrer i tropisk Afrika. Den ankommer Norge i mai og drar sørover ca. i august.

Næring

Vepsevåken lever hovedsakelig av insekter. Nebbet brukes mest til å plukke frem vepselarver og veps fra bol. Vepsevåken spiser dessuten frosk og andre smådyr.

Formering

Reiret, som består av kvister, plasseres i et bar- eller løvtre, oftest i gran. Reiret har ofte en diameter på 60-80 centimeter. Den kan også benytte gamle reir av andre rovfugler, for eksempel hønsehauk. De to (1–3) eggene ruges hovedsakelig av hunnen i 30–35 dager. Ungene blir flygedyktige etter 40–45 dager.

Det eldste kjente ville individet av vepsevåk ble 29 år.