honningbie – Store norske leksikon (original) (raw)

Bier

Bier. De tre typene: a) arbeidsbie (uutviklet hunn), b) dronning og c) drone (hann).

Apis mellifera

Apis mellifera, honningbie. Foto fra: Østerby, Læsø, Danmark

Honningbie er en insektart i familien langtungebier (Apidae). Honningbien kan skilles fra villbier med lignende form og farge på at øynene er tett behåret. Den stammer trolig fra Sørøst-Asia, men er i dag på grunn av sin anvendelse i honningproduksjon blitt spredt over hele verden. Honningbier er våre viktigste pollinerende insekter.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Apis mellifera

Beskrevet av

Carl von Linné, 1758

Beskrivelse

Honningbie

Nærbilde av en honningbie (arbeider).

Avhengig av rase har honningbien brune til rød- eller gulbrune behårete tverrstriper på bakkroppen og lodden forkropp. I motsetning til villbier, er øynene tett behåret. Munnen har en lang tunge som de bruker til å suge nektar dypt nede i blomster med, akkurat som humlen.

Mange tar feil av honningbier og stikkveps, men veps har kraftige gule og svarte tverrstriper, bare lett behåret forkropp, og de mangler lang tunge. Noen blomsterfluer etterlikner svært godt fargene til bier, veps eller humler, men fluer har bare to vinger, mens bier, veps og humler har fire.

Honningbien er et sosialt insekt som i likhet med andre sosiale årevinger som humler, maur og stikkeveps har to typer hunner: arbeidere som er ufruktbare og måler om lag 12–13 millimeter, samt dronningen som er fruktbar og måler cirka 20 millimeter. Dronningen kjennes i tillegg på at bakbena mangler pollenkurver. Hannene, eller dronene, dannes av ubefruktede egg og måler om lag 16–17 mm. De kjennes på sin klumpete kropp og store øyne som støter mot hverandre på issen.

Les mer om kjønnsbestemmelse hos bier: haplodiploidi

Raser

Arten er delt i en rekke raser som viser forskjeller både i farge, gemytt, svermelyst og honningproduksjon. Den opprinnelige vesteuropeiske rasen er ensfarget brun. I mange land, deriblant Norge, er det innført en rekke andre raser, for eksempel italienerbien, som er gulrød på de to første bakkroppsleddene, krainerbien og kaukasusbien, samt krysninger av disse og andre.

I østlige deler av Asia finnes en annen biart, Apis cerana, som også nyttes i honningproduksjon. Den er mindre en Apis mellifera, og blir stadig oftere byttet ut med sistnevnte i tempererte soner av Øst-Asia.

Nytte

Det er rundt 4000 birøktere i Norge (2017), med til sammen cirka 80 000 kuber. I tillegg til honningproduksjon er honningbiene våre viktigste pollinerende insekter.

Året i bikuben

Mens det for eksempel i en maurtue kan være flere eggleggende dronninger, finnes det bare én hos biene. Rundt seg har hun om sommeren rundt 50 000 arbeidere. Hun legger eggene i midten av kuben, om våren inntil 1500 egg per døgn.

Eggene klekkes etter tre dager. I de neste tre dagene fôres larvene med et spesielt næringsrikt sekret fra noen hodekjertler på unge arbeidere. Etter denne perioden med «morsmelk» får de en blanding av nektar og pollen. Hele larveperioden varer i seks dager og avsluttes ved at de forpupper seg i kammeret sitt der åpningen forsegles med voks. Total utviklingstid fra egg til voksen arbeider tar knapt tre uker. Dronene bruker imidlertid tre dager lengre og utvikles i celler som er noe større. Dronningen bruker, på tross av sin anselige størrelse, fem dager kortere tid enn arbeiderne og utvikles i egne, store kamre.

Dronninger er genetisk lik arbeidere, men utvikler sine spesielle karaktertrekk ved at de gjennom hele larveperioden fores med «dronninggelé», et sekret som ligner den «morsmelken» arbeiderne får i starten, men som er enda mer næringsrik.

Før nye dronninger klekkes utpå sommeren, svermer den gamle dronningen ut med halvparten av kubens arbeidere på jakt etter et nytt bosted. I mangel av en kube kan de godt slå seg ned i en hul trestamme, som er deres opprinnelige tilholdssted.

De gjenværende arbeiderne blir nå urolige fordi ingen dronning kan gi dem de kjemiske signalstoffene de trenger for å fungere i et velordnet samfunn. Etter noen dager klekkes imidlertid den første nye dronningen. Senere dronninger vil straks bli drept idet de kryper ut av sine utviklingskamre, og de drøyer derfor lengst mulig før de kommer ut, i håp om at den nye dronningen skal omkomme. 1–2 uker gammel svermer den unge dronningen ut og parer seg høyt oppe i luften med droner, gjerne 9–10 forskjellige hanner fra andre kuber. Sæden oppbevares i en egen blære og varer for resten av livet hennes. Kubens egne droner jages ut og dør etter kort tid. Dronningen kan leve i 4–5 år, mens arbeiderne om sommeren bare lever i 4–5 uker.

Om høsten opphører produksjonen av nye larver. Larve- og pollenkamrene renses ut og fylles med honning. Arbeidere som overvintrer lever til neste vår. Vinteren gjennom sitter de i tette klaser og suger honning, eller sukkervann som birøktere har gitt dem som erstatning. I sentrum av klasen, der dronningen sitter, er temperaturen cirka 35 °C, mens den i periferien er cirka 20 °C.

Arbeidsdeling

Blant arbeiderne er det en utpreget arbeidsdeling. I sin første leveuke utfører en arbeider renhold, fôring av larver eller bygging av voksceller. Voksen skilles ut av kjertler på undersiden av bakkroppen. Etter om lag to uker flyr de ut av kuben, noen som nektarsamlere og andre som pollensamlere.

Nektarsamlere

Nektar suges opp med den lange tungen, gjerne fra langkronede blomster, og lagres i kroen. Tilbake i kuben plasseres nektaren i egne celler, der den suges opp av innearbeidere som støter opp dråper til munnen slik at vannet fordamper. Samtidig tilsettes stoffer som omdanner nektarsukkeret til næringsrik og lett fordøyelig honning. Honningen lagres i celler i et bredt belte langs periferien av kuben.

Pollensamlere

Apis mellifera

Apis mellifera, honningbie. Foto fra: Midtsjælland, Danmark

Pollensamlerne fyller alltid kroen med litt honning før de flyr ut. Pollenet skrapes av pollenbærerne med kjevene og tilsettes litt av honningen. Det henger seg fast i kroppsbehåringen der det under flukten til neste blomst skrapes opp med kammer på bakbenas sterkt utvidede, første fotledd. Det lagres som store klumper i egne pollenkurver på hver av bakleggene. Tilbake i kuben plasseres det i egne celler som ligger mellom larvekamrene og honningkamrene.

Andre oppgaver

Foruten de arbeidsoppgavene som alt er nevnt, er det bier som oppvarter dronningen eller dronene, forsvarer kuben eller produserer kroppsvarme for å gi larvene den riktige temperaturen, cirka 35 °C, for vellykket utvikling. På varme dager kan vokskakene fuktes med vann, mens biene står stille med raske vingeslag for å kjøle kuben ved fordamping.

Kommunikasjon

Biene er kjent for sitt «dansespråk», der de kan fortelle hverandre hvor de skal fly for å finne honningkilder kanskje flere kilometer borte. De nytter spesielle dansebevegelser som blir forstått av andre, de gir opplysninger om kompassretning og avstanden til stedet. Hos de ulike birasene har man registrert noe forskjellige dialekter i dette språket.

Systematikk

Nivå	Vitenskapelig navn	Norsk navn
Rike	Animalia	dyreriket
Rekke	Arthropoda	leddyr
Klasse	Insecta	insekter, insekt
Orden	Hymenoptera	vepsar, årevinger, vepser, årevengjer
Underorden	Apocrita	stilkvepser, stilkvepsar
Infraorden	Aculeata	broddvepsar, broddvepser
Overfamilie	Apoidea
Familie	Apidae	langtungebier
Underfamilie	Apinae
Tribus	Apini
Slekt	Apis	honningbier
Art	Apis mellifera	honningbie