mais – Store norske leksikon (original) (raw)

Mais

Global produksjon av mais, 1961-2021

tidspunkt
1961	205027246
1962	204876646
1963	220228125
1964	215172401
1965	226544131
1966	245599110
1967	272548418
1968	255670492
1969	269505992
1970	265831077
1971	313622552
1972	308826215
1973	318290394
1974	306427272
1975	341751896
1976	352395791
1977	371593280
1978	393600015
1979	418622915
1980	396623309
1981	446772437
1982	448932200
1983	347081978
1984	450449924
1985	485527237
1986	478176554
1987	453115726
1988	403050166
1989	476874435
1990	483620651
1991	494402007.25
1992	533776874.45
1993	477215762.88
1994	568654838.59
1995	517290721.12
1996	586137227.65
1997	584401175.83
1998	615071304.58
1999	607422351.83
2000	592019783.27
2001	615141882.45
2002	603538096.67
2003	645044432.38
2004	729503048.63
2005	714160291.01
2006	707922647.68
2007	793514523.75
2008	829772911.33
2009	820799960.4
2010	852757847.23
2011	887754711.16
2012	875548703.39
2013	1016799083.71
2014	1040718155.97
2015	1053891010.12
2016	1123728793.33
2017	1139704589.93
2018	1124172165.21
2019	1137617353.2
2020	1162997554.78
2021	1210235135.14

Kilde:FAOSTAT

Global produksjon av maisolje, 1961-2020

tidspunkt
1961	348775.52
1962	366953.15
1963	376798.64
1964	396955.16
1965	434698.33
1966	440523.45
1967	447543.87
1968	451615.38
1969	473902.94
1970	493598.7
1971	506149.32
1972	525912.82
1973	559051.14
1974	578929.52
1975	543792.8
1976	647914.85
1977	689396.81
1978	739671.83
1979	795014.82
1980	833180.65
1981	881418.74
1982	931672.18
1983	992871.5
1984	1054219
1985	1148218.04
1986	1174546.54
1987	1247435.81
1988	1286455.74
1989	1303666.17
1990	1356064.97
1991	1448254.55
1992	1524605.17
1993	1568217.3
1994	1614160.58
1995	1785066.14
1996	1734116.16
1997	1797787.69
1998	1862785.18
1999	1888197.79
2000	1944820.54
2001	1915982.71
2002	1943530.59
2003	1995811.42
2004	1967170.89
2005	2075131
2006	2180180.29
2007	2289295
2008	2285843.69
2009	2226970.63
2010	2293947.4
2011	2361315.68
2012	2377495.02
2013	2363242.39
2014	2533613.77
2015	2755580.44
2016	2966124.54
2017	3242157.17
2018	3403875.13
2019	2775051.36
2020	2825812.95

Kilde:FAOSTAT

Mais. Maiskolber.

Mais er et ettårig gress med margfylt strå, ofte 2–4 meter høyt og flere centimeter tykt. I den modne maiskolben sitter kornene i tette rekker, de er kantete, oftest gule.

Faktaboks

Etymologi

av spansk maíz, fra taino mahiz; kalles i blant annet USA corn

Vitenskapelig navn

Zea mays

Beskrevet av

Carl von Linné

Årlig global produksjon

1210,2 millioner tonn (2021)

Mais er en meget viktig kulturplante som stammer fra Mexico og de sentralamerikanske landene som går under benevnelsen Mesoamerika. Den første dyrkingen av mais fant sted i perioden 9000–8000 fvt. Sivilisasjonene i området utviklet etter hvert mais som sitt viktigste element i kostholdet.

Beskrivelse

Maisåker

Bladene er brede og noe bølgete i kanten. Hannblomstene sitter som en dusk i toppen av strået, mens hunnblomstene er samlet i kolber i bladhjørnene. Griflene og arrene er lange og henger ut som store silkeglinsende dusker. Mais er en C4-plante (se fotosyntese) som klarer seg med lite vann og er tilpasset å vokse ved høy lysintensitet.

Historikk

Forskningen om Maya- og Olmec-folkenes levesett 2000–1500 år fvt. viser at deres ærbødighet for maisen som kulturplante var reflektert i hverdagsritualer, religiøse seremonier og kunst.

I Nord-Amerika hadde den opprinnelige befolkningen på samme måte tatt i bruk mais i kosthold og ritualer, mens europeiske kolonister på sin side stort sett ignorerte plantens verdi da de inntok Amerika på 1400- og 1500-tallet.

Da Kristoffer Columbus kom til Amerika i 1492, fant han mais på Cuba. Allerede da var den dyrket fra Canada i nord til Chile i sør, og var en integrert del av befolkningens hverdagskost.

Mange varianter

Mais finnes i mange varianter og raser, de økonomisk viktigste er melmais (flere varieteter) og sukkermais (Z. mays var. saccharata).

Puffmais (Z. mays var. microsperma) har korn som i tørket tilstand ekspanderer ved oppvarming og danner popcorn.

Ved krysning har man fått frem hybrider som gir langt større avlinger enn vanlig mais. I USA har man i stor grad gått over til å dyrke hybridmais. Såkorn kan lett skaffes ved stadig nye krysninger ved at man planter de sorter man vil krysse i to rekker nær hverandre, og på et tidlig stadium fjerner hannblomstene i den ene rekken og hunnblomstene i den andre. Hannsterile planter kan benyttes i produksjon av hybridmais.

Mais brukes i Europa mest til husdyrfôr, men også til mat i husholdningen (maismel, polenta, maisenna, popcorn, cornflakes, maisolje).

Sukkermais

Zea mays

Zea mays, mais. Foto fra: Gettrup, Hobro

Sukkermais er en vanlig kjøkkenhageplante i Amerika. De unge kolbene spises kokt, grillet eller syltet, og kokte korn brukes i salater og varmretter. Mini- eller babymais er en variant av sukkermais som høstes så tidlig at den mangler den harde midtre delen i kolben, har mild smak, og er mye brukt i salater og til wok-steking.

Mais er etter hvert blitt mer og mer vanlig som salatgrønnsak også i Norge. Sukkermais inneholder ca. 7 mg vitamin C, 305 mg kalium, 3,7 g kostfiber, 1,2 g fett, 76 prosent vann, og 360 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.

Mais for mange formål

USA står for ca. en tredel av verdensproduksjonen av mais, og en stor del av den maisen som produseres i USA er genmodifisert. Mais har et meget stort genom, ca. 2500 millioner basepar, som var ferdig sekvensert og publisert i 2009.

Det såkalte maisbeltet i USA (Corn Belt), strekker seg over ti delstater, som blant annet inkluderer Iowa, Illinois, de østlige delene av Nebraska og Minnesota. Disse fire står for over halvparten av USAs maisproduksjon.

En økende trend i amerikansk maisdyrking er produksjon av ikke-spiselige maisprodukter. Bruken av etanol som tilsetning i bensin eller ulike typer biodrivstoff er et viktig bidrag til denne trenden. Dyrking av mais for alkoholproduksjon og biprodukter fra slik virksomhet har funnet veien inn i andre markeder. Nå selges blant annet «distillers dried grains» (DDG), som har inntatt en betydningsfull del av markedet for dyrefôr sammen med andre maiskomponenter.

I Europa dyrkes mais med fordel nord til 50° n.br. Også i denne delen av verden er det omfattende forskning og praktisk utnyttelse av genmodifiserte maissorter for å oppnå resistens mot insekter og andre skadeorganismer.

Norsk maisdyrking

I Norge dyrkes enkelte tidlige sorter sukkermais med hell nord til traktene rundt Mjøsa.

Produksjon

Årsproduksjon av mais i 2017.

Land	millioner tonn
USA	371
Kina	259
Brasil	98
Argentina	49
India	29
Indonesia	28
Mexico	28
Ukraina	25
Sør-Afrika	17
Romania	14
Frankrike 1	14
Canada	14
Russland	13
Nigeria	10
Verden	1135

Estimert verdi. Kilde: FAOSTAT

Systematikk

Nivå	Vitenskapelig navn	Norsk navn
Rike	Plantae	planteriket
Rekke	Magnoliophyta	blomsterplanter, dekkfrøete planter, dekkfrøingar
Klasse	Monocots	enfrøbladete planter
Orden	Poales	grasordenen
Familie	Poaceae	grasfamilien, gressfamilien
Slekt	Zea	maisslekta
Art	Zea mays	mais