mais – Store norske leksikon (original) (raw)
Global produksjon av mais, 1961-2021
tidspunkt | |
---|---|
1961 | 205027246 |
1962 | 204876646 |
1963 | 220228125 |
1964 | 215172401 |
1965 | 226544131 |
1966 | 245599110 |
1967 | 272548418 |
1968 | 255670492 |
1969 | 269505992 |
1970 | 265831077 |
1971 | 313622552 |
1972 | 308826215 |
1973 | 318290394 |
1974 | 306427272 |
1975 | 341751896 |
1976 | 352395791 |
1977 | 371593280 |
1978 | 393600015 |
1979 | 418622915 |
1980 | 396623309 |
1981 | 446772437 |
1982 | 448932200 |
1983 | 347081978 |
1984 | 450449924 |
1985 | 485527237 |
1986 | 478176554 |
1987 | 453115726 |
1988 | 403050166 |
1989 | 476874435 |
1990 | 483620651 |
1991 | 494402007.25 |
1992 | 533776874.45 |
1993 | 477215762.88 |
1994 | 568654838.59 |
1995 | 517290721.12 |
1996 | 586137227.65 |
1997 | 584401175.83 |
1998 | 615071304.58 |
1999 | 607422351.83 |
2000 | 592019783.27 |
2001 | 615141882.45 |
2002 | 603538096.67 |
2003 | 645044432.38 |
2004 | 729503048.63 |
2005 | 714160291.01 |
2006 | 707922647.68 |
2007 | 793514523.75 |
2008 | 829772911.33 |
2009 | 820799960.4 |
2010 | 852757847.23 |
2011 | 887754711.16 |
2012 | 875548703.39 |
2013 | 1016799083.71 |
2014 | 1040718155.97 |
2015 | 1053891010.12 |
2016 | 1123728793.33 |
2017 | 1139704589.93 |
2018 | 1124172165.21 |
2019 | 1137617353.2 |
2020 | 1162997554.78 |
2021 | 1210235135.14 |
Kilde:FAOSTAT
Global produksjon av maisolje, 1961-2020
tidspunkt | |
---|---|
1961 | 348775.52 |
1962 | 366953.15 |
1963 | 376798.64 |
1964 | 396955.16 |
1965 | 434698.33 |
1966 | 440523.45 |
1967 | 447543.87 |
1968 | 451615.38 |
1969 | 473902.94 |
1970 | 493598.7 |
1971 | 506149.32 |
1972 | 525912.82 |
1973 | 559051.14 |
1974 | 578929.52 |
1975 | 543792.8 |
1976 | 647914.85 |
1977 | 689396.81 |
1978 | 739671.83 |
1979 | 795014.82 |
1980 | 833180.65 |
1981 | 881418.74 |
1982 | 931672.18 |
1983 | 992871.5 |
1984 | 1054219 |
1985 | 1148218.04 |
1986 | 1174546.54 |
1987 | 1247435.81 |
1988 | 1286455.74 |
1989 | 1303666.17 |
1990 | 1356064.97 |
1991 | 1448254.55 |
1992 | 1524605.17 |
1993 | 1568217.3 |
1994 | 1614160.58 |
1995 | 1785066.14 |
1996 | 1734116.16 |
1997 | 1797787.69 |
1998 | 1862785.18 |
1999 | 1888197.79 |
2000 | 1944820.54 |
2001 | 1915982.71 |
2002 | 1943530.59 |
2003 | 1995811.42 |
2004 | 1967170.89 |
2005 | 2075131 |
2006 | 2180180.29 |
2007 | 2289295 |
2008 | 2285843.69 |
2009 | 2226970.63 |
2010 | 2293947.4 |
2011 | 2361315.68 |
2012 | 2377495.02 |
2013 | 2363242.39 |
2014 | 2533613.77 |
2015 | 2755580.44 |
2016 | 2966124.54 |
2017 | 3242157.17 |
2018 | 3403875.13 |
2019 | 2775051.36 |
2020 | 2825812.95 |
Kilde:FAOSTAT
Mais er et ettårig gress med margfylt strå, ofte 2–4 meter høyt og flere centimeter tykt. I den modne maiskolben sitter kornene i tette rekker, de er kantete, oftest gule.
Faktaboks
av spansk maíz, fra taino mahiz; kalles i blant annet USA corn
Zea mays
Beskrevet av
Årlig global produksjon
1210,2 millioner tonn (2021)
Mais er en meget viktig kulturplante som stammer fra Mexico og de sentralamerikanske landene som går under benevnelsen Mesoamerika. Den første dyrkingen av mais fant sted i perioden 9000–8000 fvt. Sivilisasjonene i området utviklet etter hvert mais som sitt viktigste element i kostholdet.
Beskrivelse
Bladene er brede og noe bølgete i kanten. Hannblomstene sitter som en dusk i toppen av strået, mens hunnblomstene er samlet i kolber i bladhjørnene. Griflene og arrene er lange og henger ut som store silkeglinsende dusker. Mais er en C4-plante (se fotosyntese) som klarer seg med lite vann og er tilpasset å vokse ved høy lysintensitet.
Historikk
Forskningen om Maya- og Olmec-folkenes levesett 2000–1500 år fvt. viser at deres ærbødighet for maisen som kulturplante var reflektert i hverdagsritualer, religiøse seremonier og kunst.
I Nord-Amerika hadde den opprinnelige befolkningen på samme måte tatt i bruk mais i kosthold og ritualer, mens europeiske kolonister på sin side stort sett ignorerte plantens verdi da de inntok Amerika på 1400- og 1500-tallet.
Da Kristoffer Columbus kom til Amerika i 1492, fant han mais på Cuba. Allerede da var den dyrket fra Canada i nord til Chile i sør, og var en integrert del av befolkningens hverdagskost.
Mange varianter
Mais finnes i mange varianter og raser, de økonomisk viktigste er melmais (flere varieteter) og sukkermais (Z. mays var. saccharata).
Puffmais (Z. mays var. microsperma) har korn som i tørket tilstand ekspanderer ved oppvarming og danner popcorn.
Ved krysning har man fått frem hybrider som gir langt større avlinger enn vanlig mais. I USA har man i stor grad gått over til å dyrke hybridmais. Såkorn kan lett skaffes ved stadig nye krysninger ved at man planter de sorter man vil krysse i to rekker nær hverandre, og på et tidlig stadium fjerner hannblomstene i den ene rekken og hunnblomstene i den andre. Hannsterile planter kan benyttes i produksjon av hybridmais.
Mais brukes i Europa mest til husdyrfôr, men også til mat i husholdningen (maismel, polenta, maisenna, popcorn, cornflakes, maisolje).
Sukkermais
Zea mays, mais. Foto fra: Gettrup, Hobro
Sukkermais er en vanlig kjøkkenhageplante i Amerika. De unge kolbene spises kokt, grillet eller syltet, og kokte korn brukes i salater og varmretter. Mini- eller babymais er en variant av sukkermais som høstes så tidlig at den mangler den harde midtre delen i kolben, har mild smak, og er mye brukt i salater og til wok-steking.
Mais er etter hvert blitt mer og mer vanlig som salatgrønnsak også i Norge. Sukkermais inneholder ca. 7 mg vitamin C, 305 mg kalium, 3,7 g kostfiber, 1,2 g fett, 76 prosent vann, og 360 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.
Mais for mange formål
USA står for ca. en tredel av verdensproduksjonen av mais, og en stor del av den maisen som produseres i USA er genmodifisert. Mais har et meget stort genom, ca. 2500 millioner basepar, som var ferdig sekvensert og publisert i 2009.
Det såkalte maisbeltet i USA (Corn Belt), strekker seg over ti delstater, som blant annet inkluderer Iowa, Illinois, de østlige delene av Nebraska og Minnesota. Disse fire står for over halvparten av USAs maisproduksjon.
En økende trend i amerikansk maisdyrking er produksjon av ikke-spiselige maisprodukter. Bruken av etanol som tilsetning i bensin eller ulike typer biodrivstoff er et viktig bidrag til denne trenden. Dyrking av mais for alkoholproduksjon og biprodukter fra slik virksomhet har funnet veien inn i andre markeder. Nå selges blant annet «distillers dried grains» (DDG), som har inntatt en betydningsfull del av markedet for dyrefôr sammen med andre maiskomponenter.
I Europa dyrkes mais med fordel nord til 50° n.br. Også i denne delen av verden er det omfattende forskning og praktisk utnyttelse av genmodifiserte maissorter for å oppnå resistens mot insekter og andre skadeorganismer.
Norsk maisdyrking
I Norge dyrkes enkelte tidlige sorter sukkermais med hell nord til traktene rundt Mjøsa.
Produksjon
Årsproduksjon av mais i 2017.
Land | millioner tonn |
---|---|
USA | 371 |
Kina | 259 |
Brasil | 98 |
Argentina | 49 |
India | 29 |
Indonesia | 28 |
Mexico | 28 |
Ukraina | 25 |
Sør-Afrika | 17 |
Romania | 14 |
Frankrike 1 | 14 |
Canada | 14 |
Russland | 13 |
Nigeria | 10 |
Verden | 1135 |
- Estimert verdi. Kilde: FAOSTAT
Systematikk
Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
---|---|---|
Rike | Plantae | planteriket |
Rekke | Magnoliophyta | blomsterplanter, dekkfrøete planter, dekkfrøingar |
Klasse | Monocots | enfrøbladete planter |
Orden | Poales | grasordenen |
Familie | Poaceae | grasfamilien, gressfamilien |
Slekt | Zea | maisslekta |
Art | Zea mays | mais |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Zea mays, mais. Foto fra: Slovenien
Zea mays, mais. Foto fra: Gettrup, Hobro
Zea mays, mais. Foto fra: Slovenien
Zea mays, mais. Foto fra: Gettrup, Hobro
Zea mays, mais. Foto fra: Slovenien
Zea mays (Golden Bantam), mais. Foto fra: Den Økologiske Have
Zea mays, mais. Foto fra: Gettrup, Hobro
Zea mays (Golden Bantam), mais. Foto fra: Den Økologiske Have
Zea mays, mais. Foto fra: Gettrup, Hobro
Zea mays (Golden Bantam), mais. Foto fra: Den Økologiske Have
Faktaboks
Zea mays
Artsdatabanken-ID
GBIF-ID