land – Wiktionary (original) (raw)

Se også: Land

land n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. område(r) av Jordens overflate som ikke er dekket av vann
  2. stykke jord, mark
    Vi fikk tildelt femti mål land da vi kom til Amerika
  3. (bestemt form) ikke byen, områdene borte fra storbyer
    Vi lever på landet.
  4. stat
    Norge er et land i Europa
  5. nasjon
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
land landet land landene (bokmål/riksmål)
land landet land landa (bokmål)
eit land landet land landa (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ikke by-områder

afrikaans: land af(af) dansk: land da(da) n engelsk: country en(en) c, countryside en(en) c finsk: maalaismaisema fi(fi) fransk: campagne fr(fr) f italiensk: campagna it(it) f spansk: campo es(es) m russisk: сельский пейзаж ru(ru) (sélʹskij pejzáž) m, деревня ru(ru) (derévnja) f, село ru(ru) (seló) n svensk: land sv(sv)

stat, nasjon

dansk: land da(da) n engelsk: country en(en) c finsk: maa fi(fi) fransk: pays fr(fr) m italiensk: paese it(it) japansk: 国 ja(ja) (こく ja(ja), koku) kinesisk: 國家 zh(zh) (guó) nederlandsk: land nl(nl) polsk: kraj pl(pl), państwo pl(pl) portugisisk: país pt(pt) spansk: país es(es) m svensk: land sv(sv) n tysk: Land de(de) ungarsk: ország hu(hu)

land

  1. bøyningsform av lande

land (flertall: lande)

  1. land område uten vann
  2. land, landområde, mark
  3. land, stat
  4. landet, områder som ikke er storby
  5. hjemland

om te land (fortid: geland)

  1. lande, landsette

land n

  1. land (alle betydninger)

land

  1. bøyningsform av lande

land (flertall: lands)

  1. land område uten vann
  2. land en eier selv, hvor en selv kan bygge etc. etter eget ønske
  3. land (stat), region
  4. hjemland
  5. område egnet for jordbruk

**land (tredje person entall presens lands, presens partisipp landing, preteritum og perfektum partisipp landed)

  1. lande
  2. komme til hvile
  3. bringe til land
  4. levere
  5. sikre, skaffe (seg)

land

  1. land (område)

land

  1. bøyningsform av landen

land n

  1. land (områder som ikke er dekket av vann)
  2. land, stat