normalflora – Store medisinske leksikon (original) (raw)

Menneskets normalflora er alle de mikroorganismer som vi normalt har på huden og slimhinnene uten at de blir skadet. Vi har flest mikroorganismer i normalfloraen i tykktarmen.

Faktaboks

Normalfloraen er svært nyttig fordi den beskytter mot infeksjon med sykdomsfremkallende mikroorganismer. Dette skjer ved at normalfloraen kan konkurrere ut sykdomsfremkallende mikroorganismer og stimulere immunforsvaret.

Mennesket og normalfloraen har utviklet seg gjennom koevolusjon. Dette innebærer at mikroorganismene og menneskets utvikling har påvirket hverandre fordi de har levd tett sammen over lang tid. Når ulike arter som lever i sameksistens, drar nytte av hverandre kalles det mutualisme. Mikroorganismene får næring og levested fra oss. Samtidig beskytter normalfloraen oss mot at sykdomsfremkallende mikroorganismer etablerer seg ved å okkupere plass og næring. Tarmfloraen er i tillegg viktig for nedbryting av næringsstoffer og produserer vitaminer som kroppen trenger (blant annet vitamin K).

I fosterlivet har vi ingen normalflora, men allerede i fødselskanalen blir vi kolonisert.

Normalfloraen har beskyttende og andre fysiologiske roller, men kan av og til, ved redusert forsvar, gi sykdom. Utviklingen av en eventuell infeksjon er avhengig av samspillet mellom mikroorganismene og verten, altså mennesket. Vanligvis vil mikroorganismene etablere en balanse med verten i et økosystem. Vi får i så fall ingen sykdomsutvikling, men bare kolonisering med en normal flora som er naturlig og nødvendig for verten.

Normalfloraen finnes på huden, i de øvre luftveiene, munnhulen, tarmkanalen og kjønnsorganene. Normalfloraen består hovedsakelig av bakterier, men også av virus, arker, sopp og protozoer.

Typer normalflora

Normalflora på huden

Gjennomsnittlig har en voksen person nesten to kvadratmeter hud på kroppen. Huden har diverse mikromiljøer eller soner med ulik leveforhold for mikroorganismer. For eksempel ulik grad av fuktighet og talg.

Mikroorganismer okkuperer en rekke nisjer på huden og beskytter mot invasjon av sykdomsfremkallende (patogene) mikrober. Den mikrobielle flora finnes i øverste lag av epidermis og hårfoliklene. Eksempler på hudbakterier er Staphylococcus epidermidis, arter i slekten Micrococcus og corynebakterier.

Det totale antallet hudbakterier hos et voksent menneske er beregnet til å være 1012, det vil si én billion. På fuktige hudområder (for eksempel i armhulene og neseborene) er antallet bakterier over én million kolonidannende enheter (CFU, colony-forming units) per kvadratcentimeter (cm²), mens på armer og rygg finnes det mellom tusen og ti tusen CFU/cm².

Normalflora i tarmen

Normalfloraen i tarmen kalles også tarmflora.

I tynntarmen varierer bakterietallet fra 100 til 100 000 bakterier per milliliter tynntarmsinnhold fra øverst til nederst. Tykktarmen inneholder over 10 milliarder levende bakterier per gram tarminnhold. Bakterier utgjør omtrent én femtedel (20 prosent) av avføringen.

I tarmen finner man 150–400 ulike arter av mikroorganismer, de fleste tilhører bakterierekkene Bacteroidetes, Firmicutes, Actinobacteria og Proteobacteria.

Tarmfloraen omdanner fremmedstoffer, produserer blant annet vitamin B 12 og K-vitamin, og bidrar til nedbrytning og tilgjengelighet av næringsstoffer i mat. I tillegg produserer tarmbakteriene kortkjedete fettsyrer (som smørsyre og eddiksyre) som styrker tarmhelsen, og er næring for helsefremmende bakterier. Disse fettsyrene produseres når bakteriene bryter ned fiber. I tillegg til å være betennelsesdempende, styrker disse kortkjedede fettsyrene også tarmens slimhinne.

Normalflora i luftveiene

Mikroorganismer kan vokse i munnen der de har matrester og døde celler som næringsgrunnlag. Spyttet inneholder antibakterielle stoffer, som blant annet lysozym. Bakterier bryter ned sukrose, og det produseres syre som kan føre til hull i tennene (karies). Normalfloraen i munnen kan derfor gi hull i tennene ved visse forutsetninger.

Man finner i tillegg mikrobielle samfunn i nese og svelg. Vanlige bakterieslekter her er blant annet streptokokker og stafylokokker. I nedre luftveier er det normalt sterilt. Hvis mikroorganismer kommer seg ned i de nedre luftveiene, vil cilier normalt bidra til at de skyves ut igjen.

Normalflora i urinveier og kjønnsorgan

Urin inneholder 1000 til 10 000 CFU per milliliter. De vanligste bakterieslektene er Prevotella, Escherichia, Enterococcus og Streptococcus.

Epitelvevet i urinrør kan inneholde bakterier. Dersom bakterier spres fra endetarm til urinrør og videre til blære, kan de forårsake blærekatarr. Dersom infeksjonen når nyrene, kalles det nyrebekkenbetennelse.

Skjedens normalflora er påvirket av faktorer som alder, pH og hormoner.

Normalflora og sykdom

Ubalanse eller forstyrrelse i normalfloraen har blitt sett i sammenheng med en rekke sykdommer. Det er spesielt mangfold av mikroorganismer i tarmen som virker til å være viktig for helsen.

Ubalanse i for eksempel tarmfloraen vil blant annet kunne oppstå når man oppholder seg i nye områder av verden. Endringer i næringsinntaket (og floraen som følger med) vil kunne føre til større eller mindre ubehag av forbigående karakter, for eksempel turistdiaré.

Behandling

Behandling med antibiotika som rammer en rekke forskjellige bakterier (bredspektrede antibiotika), kan forandre kroppens samlede bakterieflora. Det kan gi bivirkninger som for eksempel diaré og candidiasis.

Forstyrrelse av normalfloraen kan forhindres ved å ta probiotika.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer (4)