Eivind Groven – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Eivind Groven
Født
8. oktober 1901, Lårdal
Død
8. februar 1977, Oslo
Virke
Komponist, hardingfelespillemann og musikkforsker
Familie
Foreldre: Lærer og bonde Olav Åsmundsson Gøytil (1865–1947) og bonde Aslaug Rikardsdotter Berge (1863–1946).
Gift 1) 18.6.1925 med Ragna Charlotte Joselin Hagen (18.9.1902 – 6.4.1960), datter av møller Hans Peter Hagen (1862–1908) og Johanne Bakken (1861–1942); 2) 29.12.1961 med Signe Taraldlien (2.12.1901–4.10.1997), datter av bonde Bendik Taraldlien (1863–1951) og hustru Anne (1872–1960). Far til Aslaug Groven Michaelsen (1926–2017); farbror til Sigmund Groven (1946–); svoger til Ingeborg Refling Hagen (1895–1989).
Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Eivind Groven var en norsk komponist og hardingfelespiller. Hans musikk viser melodisk overskudd, original klangbruk, rytmisk kraft og fremdrift i tillegg til kresen instrumentasjonsbruk.
Estetikk
Om Grovens melodikk, harmonikk og form
Stilistisk er Grovens bakgrunn å finne i norsk folkemusikk, men uten direkte å låne fra folkemusikken. Hans melodikk er ofte hentet fra intervaller typisk for folkemusikken, men samtidig er hans musikk sterkt preget av en subjektiv forståelse. Grovens harmonikk har bakgrunn i den to- og tre-klangsharmonikken som man finner i hardingfelas spillestil der man finner bruk av to og tre strenger i samklang. Hans tidligste verker ble misforstått som atonale. Det skyldes Grovens noen ganger krappe og uventede modulasjoner som ved nøyere analyse viser å være både logiske og funksjonelle. I tillegg anvender han de modale tonearter slik man finner dem i norsk folkemusikk.
Grovens musikalske form har en tendens til å endre seg litt etter litt – han anvender en form for viderespinningsprinsipp slik at et tema utvikler seg gradvis. Karakteristisk for Grovens strukturoppbygning er slåtteformens preg av metamorfose og asymmetri – formen går organisk fra en form til en ny med basis i slåttestrukturen.
Om musikkens innhold
Svært mange av Grovens verker har et litterært inspirasjonsgrunnlag, dikt, noveller, ja til og med skuespill. Det gjelder komposisjoner for ulike besetninger, romanser, korsanger og også symfoniske verker. Sentralt står diktere som Henrik Wergeland (1808–1845), Hans E. Kinck (1865–1926) og Ingeborg Refling Hagen (1895–1989). For Groven var det ofte slik at noe utenommusikalsk, natur, annen kunst, opplevelser, erfaringer, eksistensielle spørsmål, kunne utløse musikalske «svar» i sinnet og iverksette en formende prosess. Disse svarene ble videreført i kraft av sine rent musikalske muligheter og resulterte i ulike musikalske former. Inspirasjonsgrunnlaget utgjør imidlertid intet «program» for verket. Her er det rom for de uhåndgripelige realiteter.
Studier i akustiske problem
Grovens interesse for norsk folkemusikk førte også til hans store interesse for akustikk og akustiske problemer. Han har blant annet konstruert et renstemt orgel og en omstemmingsanordning for klaver. Groven konstruerte flere orgler som disponerte over minst 36 tonehøyder for hver oktav, til forskjell fra den vanlige inndelingen av oktaven med 12 halvtoner. Utgangspunktet for å bygge disse instrumentene var de akustiske foreteelsene han opplevde i norsk folkemusikk. Grovens arbeide med renstemmingsproblematikken skapte betydelig internasjonal oppmerksomhet. Og da Albert Schweitzer, som var en fremragende organist og ekspert på Bach, fikk Nobels fredspris i 1954, fikk han spille på Grovens renstemte orgel med Bachs musikk i Trefoldighetskirken i Oslo og ble mektig imponert.
Biografi
Eivind Grovens musikalske bakgrunn er først og fremst preget av den norske folkemusikk han opplevde i oppveksten og ungdomsårene. På Telemark folkehøgskole i Kviteseid lærte han seg 1919–1920 en del musikkteori. Våren og høsten 1925 studerte han ved Musikkonservatoriet i Oslo. Fremfor alt var han opptatt av verk av Berlioz og Beethoven. Beethoven var Grovens musikalske ideal resten av livet.
I 1926 holdt han sin første komposisjonsaften, 25 år gammel. Studier i utlandet var Groven mer eller mindre uinteressert i. Han var først og fremst opptatt av å komponere og utvikle sin egen musikk og dens karakteristiske form, hvilket vil si den form som han fant i den norske folkemusikken, fremst slåttemusikken. Groven fikk statens komponistgasje i 1940 på senvinteren før Norge ble okkupert.
Groven var medredaktør i standardverket Norsk folkemusikk. Hardingfeleslåtter (1958–1981) og har skrevet ned rundt 2000 numre med vokal og instrumental folkemusikk. Hans transkripsjoner av Helge Ingstads lydopptak fra Nunamit – Eskimomelodier fra Alaska (1956) er et pionerarbeid i norsk etnomusikologisk litteratur. I NRK hadde Groven ansvaret for folkemusikksendingene 1931–1945 med avbrekk under krigen. I tillegg la Groven grunnlaget for NRKs folkemusikkarkiv.
Verk i utvalg
Orkester
- «Brudgommen», for soli, kor og orkester, op. 16, 1933
- «Mot ballade», for kor og orkester, op. 20, 1933/1952
- «Renessanse. Symfonisk dikt», op. 24, 1935
- Symfoni nr. 1. «Innover viddene», op. 26, 1938/1951
- Symfoni nr. 2, «Midnattstimen», op. 34, 1946
- Konsert for klaver og orkester nr. 1, op. 39, 1949
- «Hjalarljod», ouverture, op. 38, 1950
- «Symfoniske slåttar» nr. 1, op. 43, 1956
- «Draumkvæe», for soli, kor og orkester, op. 51, 1963
- «Faldafeykir. Symfoniske slåttar» nr. 2, op. 53, 1967
Kammermusikk
- «Solstemming», klaver, op. 37, 1948
- «Laling og sull», fløyte og klaver, 1949
- «Solstemming», fløyte og klaver, 1956
- Capriccio for fløyte, op. 24c, 1956
Solosanger
- «Anden Aurikelsang", Op. 7. 1926.
- «Å så rødblond", Op. 9. 1926.
- «Men en kveld", Op. 12. 1929.
- Sanger, Op. 13. 1930.
- «Sommerfuglen", Op. 14. 1930.
- Sanger, Op. 22. 1934.
Kor
- «På Heksmo", for mannskor. 1931.
- «Stenen i Stefanens pande" for blandet kor. 1932.
- «Salme" for mannskor. 1938?
- «Om kvelden" for blandet kor. 1930.
- «Fantegutten" for blandet kor. 1930.
- «Den tyngste sorg og møda" for blandet kor. 1946.
- «Guro rid til ottesong" for blandet kor. 1955.
- «Barnets aasyn" for blandet kor. 1959.
- «Olav Liljukrans" for blandet kor. 1960.
- «Til Telemork" for blandet kor. 1963–64.
- «Margjit Hjukse", op. 48, for blandet kor. 1964.
Litterære arbeider
- Naturskalaen, 1927
- Temperering og renstemning, 1948
- Eskimomelodier fra Alaska; studier over tonesystemer og rytmer (på grunnlag av Helge Ingstads samling av opptak fra Nunamiut, 1956)
- Renstemningsautomaten, 1968
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Aksdal, Bjørn (1993). «Innsamling og institusjonalisering», i Bjørn Aksdal og Sven Nyhus (red.): Fanitullen. Innføring i norsk og samisk folkemusikk, s. 317–341
- Benestad, Finn (1971). «Komponisten, folketoneeksperten, vitenskapsmannen Eivind Groven i samtale med Finn Benestad», i Norsk musikktidsskrift, nr. 4, 1971, s. 135–144
- Dalaker, Ingrid Loe (2011). Nostalgi eller nyskaping? Nasjonale spor i norsk musikk: Brustad, Egge og Groven. Trondheim: Tapir
- Dalaker, Ingrid Loe, Anne Jorunn Kydland og Dagmara Łopatowska-Romsvik (red.) (2013). «East of noise» : Eivind Groven : composer, etnomusicologist, reseacher. Oslo: Akademika
- Fjalestad, Olav (red.): Eivind Groven. Heiderskrift til 70-årsdagen 8. oktober 1971, 1971
- Holen, Arne (m.fl., red.) (2000). Norges musikkhistorie, bind 4, 107–116
- Kvifte, T. (1994). Om variabilitet i fremføring av hardingfeleslåtter – utkast til en analysemodell, upubl. mag.avh., Universitetet i Oslo, 1978 (rev. utg. i Skriftserie fra Institutt for musikk og teater, UiO, 1994)
- Kydland, Anne Jorunn (1984). «Eivind Grovens 1. symfoni – en studie i hans metamorfoseteknikk», i Dansk årbog for musikforskning nr. 14 (1983), København 1984, s. 97–113
- Kydland Lysdahl, Anne Jorunn (1999). «– i den gryende morgentime –. Eivind Grovens arbeid med det renstemte orgelet i historisk perspektiv», i Norsk kirkemusikk 4/1999, s. 5–13 og 5/1999, s. 5–15
- Myhren, Dagne Groven (2002). «'Eivind Grovens musikalske kubbestoler'» i Årbok for norsk folkemusikk 11, 113–126
- Norheim, Øyvind (2001). «Groven-bibliografi» i Årbok for norsk folkemusikk, årgang 10. Tema: Eivind Groven, s. 148–161
- Sevåg, Reidar (1993): «Toneartsspørsmålet i norsk folkemusikk», i B. Aksdal og S. Nyhus (red.) (se ovenfor), s. 342–376
- Tveitt, Geirr (1971): «Den skapande kunstnaren», i Eivind Groven. Heiderskrift til 70-årsdagen 8. oktober 1971 se ovenfor, s. 128–136
- Øien, Per Anders: «Eivind Groven» i Bækkelund, Kjell, red.: Norske komponister, 1977, 63-72
Faktaboks
Eivind Groven
KulturNav-ID
1cfe04e0-738a-4f4f-aa72-3ead4e4d00cb
Historisk befolkningsregister-ID