Folkerettskommisjonen – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Også kjent som
eng. International Law Commission
Folkerettskommisjonen er en FN-kommisjon. Ifølge FN-paktens artikkel 13, 1 a skal FNs generalforsamling fremme den gradvise utvikling og kodifikasjon av folkeretten. Til gjennomføring av dette ble det i 1947 besluttet å opprette en særskilt folkerettskommisjon.
Kommisjonen har (per 2020) 34 medlemmer. Medlemmene representerer de viktigste rettssystemene i verden, og teller fremtredende folkerettslærde. Den norske juristen Edvard Hambro var medlem fra 1972 til 1977, og den norske juristen Jens Evensen fra 1979 til 1985. Kommisjonen holder sine møter i Genève, oftest én gang i året.
Kommisjonens arbeid legges frem i årlige rapporter til FNs generalforsamling, og forarbeidene publiseres i årbøker. Arbeidet har ofte munnet ut i konvensjonsutkast, blant annet fire konvensjoner om
- konvensjonen havets folkerett (1958)
- konvensjonen om diplomatisk samkvem (Wien 1961)
- konvensjonen om konsulært samkvem (1963)
- konvensjonen om traktater (1969)
For øvrig har folkerettskommisjonen arbeidet med blant annet statsborgerrett, asylrett, staters ansvar for rettsbrudd, statssuksesjon, internasjonalt straffansvar for individer (Folkerettskommisjonen bidro sterkt til forarbeidet til Den internasjonale straffedomstolen), internasjonale vannveier og bestevilkårsklausuler. Foklerettskommisjonens arbeid har hatt atskillig betydning for utviklingen av folkeretten og ført til større enhet i statenes praksis. Kommisjonens utredninger påberopes ofte som rettskilde.