Gaza-krigen – 2023– – Store norske leksikon (original) (raw)

Rakettangrep fra Gaza mot Israel. Foto fra den israelske byen Ashkelon. Det israelske luftforsvarssystemet Iron Dome skyter ned rakettene.

7. oktober 2023 satte Hamas i gang sitt mest omfattende angrep på Israel noensinne. Tidlig på morgenen ble det avfyrt flere tusen raketter fra Gaza mot Israel, samtidig som Hamas-milits tok seg forbi grensegjerdet og angrep mål inne i Israel.

Krigen i Gaza er en væpnet konflikt mellom den palestinske islamistbevegelsen Hamas i Gaza og Israel, som begynte 7. oktober 2023 og er del av den langvarige Israel/Palestina-konflikten.

Krigen brøt ut med angrepet på Israel 7. oktober, der Hamas-krigere tok seg gjennom grensegjerdet fra Gaza og angrep kibbutzer, tettsteder og militærbaser. Samtidig avfyrte Hamas flere tusen raketter mot Israel. Krigerne tok også flere hundre gisler som de bortførte til Gaza.

I Israel er angrepet ofte omtalt som «Svart lørdag» eller «Simchat Torah-massakren». Angrepet skjedde siste dag av den jødiske Sukkot-feiringen da mange soldater hadde fri, og på dagen 50 år etter starten på Yom Kippur-krigen.

Israel svarte med omfattende luftangrep flere steder i Gaza. Senere invaderte israelske soldater Gaza, der mer enn 80 prosent av innbyggerne ble drevet på flukt. Mange palestinere omtaler det israelske angrepet på Gaza som en ny al-Nakba og som et folkemord.

En våpenhvile trådte i kraft 19. januar 2025. Ved utgangen av januar 2025 hadde FN registrert over 47 000 drepte palestinere. Over 110 000 var blitt såret, og om lag 1,9 millioner mennesker – 90 prosent av innbyggerne på Gazastripen – er drevet på flukt. Over 1700 personer – både israelere og statsborgere fra andre land – er drept i angrep fra Gazastripen, i henhold til israelske kilder.

Bakgrunn

Det er ingen enighet om årsakene til at Hamas gjennomførte angrepet 7. oktober. Én forklaring er endringer i den interne maktdynamikken i Hamas. Hamas vant det palestinske valget i 2006, men forsøkene på å danne en samlingsregjering brøt sammen, og Gaza ble internasjonalt isolert året etter. I 2008 ble de som støttet deltakelse i valget, stemt ut av ledelsen i Hamas.

Dette banet vei for en ny generasjon Hamas-ledere formet av Den andre intifadaen. På 2010-tallet fikk mindre kompromissvillige ledere, som Yahya Sinwar, viktige posisjoner i Hamas. Den arabiske våren forsterket denne dynamikken. Mens eksil-lederskapet brøt båndene til Syria og fikk et dårligere forhold til Iran fra 2012, mottok Hamas i Gaza fortsatt støtte fra Iran. Fremveksten av Gazas tunneløkonomi (smugling av varer via tunneler fra Egypt og iransk støtte førte til økt autonomi for Hamas og al-Qassam-brigaden i Gaza.

En annen forklaring på angrepet 7. oktober er mangelen på diplomatisk og politisk gjennombrudd. Forsoningsarbeidet med de palestinske selvstyremyndighetene (PA) ga få resultater, og utsiktene til fredsforhandlinger med israelerne var svake. Gaza var under blokade siden 2007, med økende fattigdom og arbeidsledighet. Oppslutningen om Hamas sank, og i 2019 brøt «Vi vil leve»-demonstrasjonene ut i protest mot den økonomiske situasjonen i Gaza. Hamas slo ned disse med vold. Grenseprotestene i 2018 mot Israels blokade førte heller ikke til konkrete endringer. Fra 2020 begynte Israel å normalisere sitt forhold til arabiske land gjennom Abraham-avtalene. Noen mener at angrepet 7. oktober ble gjennomført for å forhindre videre normalisering mellom Israel og arabiske land som Saudi-Arabia og for å få Palestina tilbake på den internasjonale agendaen.

Les mer om Midtøsten-konflikten

Hamas-angrepet

mann kledd i israelsk flagg ber

En mann ber under en minnemarkering for dem som ble drept eller kidnappet i Hamas' angrep på Nova-festivalen i Israel 7. oktober.

Tidlig om morgenen 7. oktober 2023 ledet militante Hamas-medlemmer «operasjon Al-Aqsa-floden», et overraskelsesangrep i Israel. Det er anslått at omtrent 1500 krigere fra Hamas og fire andre væpnede grupper angrep Israel. Noen av dem brøt ned grensegjerdet rundt Gaza ved hjelp av eksplosiver og bulldosere, andre fløy over grensegjerdet med paraglidere eller krysset den maritime grensen med båt. De deaktiverte kommunikasjonsnettverket ved de israelske militærpostene, og kommunikasjonssystemet brøt sammen. I løpet av morgentimene angrep Hamas over 19 kibbutzer, 5 moshaver (jordbrukssamfunn), byene Sderot og og Ofakim samt militærbaser nær Gaza. Om lag 1200 mennesker ble drept i angrepet, blant dem rundt 300 som deltok på to musikkfestivaler som også ble angrepet. Krigerne skjøt og drepte mange sivile på kloss hold, kastet granater inn i boliger og tente på hus og bygninger. Samtidig som angrepet pågikk, sendte Hamas tusenvis av raketter inn i Israel fra Gaza.

Ifølge tall fra det israelske utenriksdepartementet, var et stort flertall av de drepte sivile (cirka 815) og blant disse var det 33 barn. De fleste av de drepte var israelske statsborgere, men det var også 71 utenlandske statsborgere. Over 5000 personer ble såret i angrepet. I tillegg ble omtrent 1000 palestinske krigere drept under angrepet, ifølge israelske tall.

Etter terrorangrepet tok Hamas med seg 251 gisler tilbake til Gaza. Blant gislene var det både soldater og sivile, inkludert barn og eldre. Et antall gisler holdes fortsatt fanget i Gaza, men flere kan ha blitt drept under for eksempel israelske luftangrep.

Israels svar

Angrep på Gaza

I kjølvannet av Hamas-angrepene 7. oktober iverksatte Israel et vedvarende bombardement av Gazastripen. Bildet viser en rakett som slår ned bak en minaret i Gaza 28. oktober 2023 sett fra Sderot i Israel.

Bare timer etter det Hamas-ledede angrepet iverksatte det israelske forsvaret (IDF) luftangrep mot Gaza. Angrepet 7. oktober var et stort sjokk for det israelske samfunnet og avdekket huller i Israels forsvar. Israels innbyggere har i lang tid hatt stor tillit til militæret som en sikkerhetsgaranti, og det militære lederskapet nyter generelt stor respekt på tvers av politiske skillelinjer. Israelere i alle samfunnslag ble derfor rystet av at en gruppe som Hamas kunne forårsake så stor skade på israelske forsvarsverk og angripe sivile inne i Israel. Mange fryktet at Israel hadde mistet sin evne til å avskrekke sine fiender.

Fire dager etter angrepet etablerte statsminister Benjamin Netanyahu et såkalt krigskabinett med formål å sikre politisk enighet rundt gjennomføringen av krigen. Kabinettet inkluderte enkelte ministre fra Netanyahus regjering samt to ledere fra opposisjonen.

Det offisielle målet for krigføringen har vært «å knuse Hamas», å frigi gislene og gjenopprette sikkerhet i områdene rundt Gaza. Men disse målene har vært heftig debattert i israelsk politikk. Det har vært bred enighet om at krigen må kjempes, men opposisjonen har ment at Netanyahu har rettet for lite oppmerksomhet mot å frigi de israelske gislene i Gaza. Mange observatører har også ment at det er hevngjerrighet i måten Israel kriger på, spesielt med tanke på de høye sivile tapstallene, samt innstramming av blokaden på en måte som tilsvarer kollektiv avstraffelse.

Israels invasjon løftet også fram spørsmålet om hvem som skulle styre Gaza på lengre sikt. Statsminister Netanyahu har lagt vekt på fortsatt og forsterket israelsk sikkerhetskontroll over Gaza. Det er uenighet om Israels rolle inne i Gaza. Krefter i opposisjonen mener at Israel bør trekke seg ut når krigen er ferdig og overlate området til De palestinske selvstyremyndighetene (PA) på Vestbredden. Samtidig mener den israelske bosetterbevegelsen, som er sterkt til stede i Netanyahus regjering, at Israel bør sulte ut og fordrive palestinerne fra Gaza og bosette området med jøder. USA har lagt press på israelske ledere for å velge en langsiktig strategi for Gaza i samarbeid med PA og Egypt.

Under krigen i Gaza har det vært omfattende demonstrasjoner mot Netanyahu og særlig kritikk av at han ikke har gjort nok for å sikre en avtale om å frigi gislene. Et annet sentralt krav har vært nyvalg. Israelske aktivister som krever våpenhvile eller kritiserer Israels krigføring, har vært under press.

Invasjon av Gaza

Dagen etter 7. oktober-angrepet beordret Israel en full beleiring av Gaza og stengte tilførsel av vann, elektrisitet, mat og drivstoff inn i kyststripen. Grensene forble i stor grad stengt.

Starten på det israelske angrepet var preget av et stort antall drepte og enorme fysiske ødeleggelser. Bruken av kunstig intelligens i målutvelgelsen av israelske luftangrep bidro til at mange ble drept på kort tid.

13. oktober ble innbyggerne i Gaza by, en by med omtrent én million innbyggere, beordret til å evakuere, i likhet med innbyggerne i nordlige Gaza. Dette ble starten på fordrivelsen av store deler av befolkningen innad i Gaza. Omtrent 300 000 ble igjen i nord. 27. oktober startet invasjonen av Gaza.

Qatar og Egypt forhandlet en ukes våpenhvile, som startet 21. november. 105 gisler ble utvekslet for 240 palestinere i israelske fengsler.

1. desember startet krigføringen igjen, og 4. desember gikk den israelske hæren inn i Khan Younis, det største urbane senteret i det sørlige Gaza. Store deler av innbyggerne flyktet og søkte tilflukt i Rafah, Gazas sørligste by på grensen til Egypt. Invasjonen av det sentrale Gaza i slutten av desember sendte nye hundre tusener på flukt. I månedene som fulgte, gjennomførte IDF en rekke angrep ulike steder i Gaza. I mai tok IDF kontroll over Rafah-grensen til Egypt, og 14. mai gikk hæren inn i byen Rafah. Innen få dager flyktet mer enn 800 000 palestinere fra Rafah. I juli 2024 utstedte Israel en av de mest omfattende evakueringsordrene siden starten av krigen, til Rafah og Khan Younis, der anslagsvis 250 000 mennesker søkte tilflukt. Gjennom sommeren 2024 beordret Israel ytterligere evakueringsordre og angrep teltleire og skoler.

Kamper

Soldater med gevær

Israelske soldater ved grensen mellom Israel og Gaza.

Et uttrykt israelsk militært mål har vært å utslette Hamas både militært og som styresett i Gaza. En lang rekke israelske angrep er blitt utført mot for eksempel sykehus eller skoler, der Israel har hevdet at Hamas har hatt kommandosentraler. Samtidig har Hamas ført en urban geriljakrigføring i Gaza og har for eksempel gjennomført bakholdsangrep på israelske stridsvogner, både med raketter, håndvåpen og eksplosiver. Et mønster tegnet seg der Hamas kom tilbake igjen etter at den israelske hæren hadde trukket seg ut av et område.

Det er ikke kjent hvor mange stridende og ikke-stridende Hamas-medlemmer som har blitt drept, og det er store forskjeller i tallene Israel og Hamas presenterer.

Israel har blitt kritisert av både vestlige beslutningstakere og av ledende personligheter i den israelske hæren for å ikke ha en strategi eller politisk plan for hvordan krigen skal avsluttes. Talspersoner for IDF har sådd tvil om det er mulig å utslette Hamas militært.

Frem til slutten av juli 2024 hadde den israelske hæren i liten grad lyktes i å ta livet av eller pågripe Hamas-lederskapet. I juli 2024 endret dette bildet seg. 30. juli ble Ismail Haniyeh, politisk leder i Hamas og leder for våpenhvileforhandlingene, drept i Teheran. Det er antatt at Israel sto bak likvideringen.

Drepte, sårede, ødeleggelser og fordrivelse

Gutt ligger på en seng

En palestinsk gutt får tilsyn av en kvinne på al-Aqsa-sykehuset sentralt på Gazastripen i juni 2024.

De israelske angrepene har påført sivilbefolkningen i Gaza enorme lidelser og traumer. Over 40 000 mennesker er drept og nesten 100 000 såret, ifølge FN. Israel har blitt kritisert for manglende proporsjonalitet i krigføringen i Gaza, der store antall sivile blir drept i angrep der det uttalte målet er Hamas. Blant de drepte er det minst 14 000 barn, og mange tusen er meldt savnet. Tusenvis er blitt foreldreløse. En FN-rapport fra juni 2024 slo fast at det året før pågikk mer alvorlige brudd på barns rettigheter i Gaza og på Vestbredden enn noe annet sted i verden. I 2024 satte FN for første gang Israel på listen over land som i alvorlig grad bryter barns rettigheter.

De materielle skadene i Gaza er svært omfattende. Minst halvparten av alle bygninger er ødelagt i israelske angrep, og alt fra boliger til fiskebåter, museer og gravsteder er rammet, ifølge UNOSAT. Mesteparten av helsefasiliteter, skole og universitetsbygg har blitt ødelagt eller fått skader. Skoler som brukes som ly for internt fordrevne, har gjentatte ganger blitt angrepet.

I Gaza er mer enn 1,7 millioner internt fordrevet, det vil si mer enn 80 prosent av alle innbyggerne. Mange har blitt fordrevet flere ganger. Israel opprettet såkalte «trygge soner», som hæren senere angrep. Massegraver er identifisert, og tortur og misbruk av fengslede er dokumentert.

Israel og Egypt har i stor grad holdt grenseovergangene til Gaza stengt og svært få av innbyggerne i Gaza har hatt mulighet til å flykte og søke trygghet i et tredjeland.

Humanitær situasjon

barn og voksne holder frem skåler mens de venter på mat

Palestinere venter på å få utdelt mat ved et nødhjelpsenter nord på Gaza i august 2024.

Israel innførte en total blokade av Gaza og Israel har dermed kontrollert og begrenset hva som kommer inn i Gaza av vann, elektrisitet, drivstoff, medisin, mat og nødhjelp og andre forsyninger. FN har registrert en dramatisk begrensning i antall lastebiler med nødhjelp per dag, og hardest har det rammet nordlige Gaza. Nødhjelp har også blitt sluppet fra fly, og USA bygde en flåte for humanitær bistand. Nødhjelpsarbeidet var utilstrekkelig og risikabelt, og biler med nødhjelp har blitt angrepet. FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, er en av de største og mest sentrale humanitære aktørene i Gaza, og organisasjonens budsjetter ble svekket.

I mars 2024 rapporterte Integrated Food Security Phase Classification (IPC) at sult var nært forestående i Gaza, og at halvparten av innbyggerne opplevde en «katastrofal mat-usikkerhet». Unicef meldte i juni 2024 at 3000 underernærte barn var i fare for å dø av sult. Kloakk og søppelhåndteringsystem har i stor grad blitt ødelagt eller brutt sammen, innbyggerne mangler tilgang på rent vann og hygieneprodukter. Smittsomme sykdommer som polio, hepatitt A og ulike hudsykdommer er alvorlige konsekvenser.

Informasjonskrig

Mer enn hundre palestinske journalister har blitt drept i Gaza siden 7. oktober, og journalistene i Gaza utsettes for stor fare i sitt arbeid. Utenlandske journalister har ikke fått tilgang til å rapportere fra Gaza, og Israel har heller ikke tillatt uavhengige granskninger, for eksempel av egne påstander om Hamas’ kommandosentraler i sivile bygg som sykehus og skoler.

Israelske myndigheter har også bestridt antall døde fra helsedepartementet i Gaza, men både den israelske etterretningstjenesten, FN og WHO har vurdert tallene som korrekte. Tallene fra helsemyndighetene skiller ikke mellom stridende og sivile, men viser antall drepte som er identifisert og de som ennå ikke er identifisert. Tusener er fremdeles meldt savnet og det antas at antallet drepte er underrapportert.

Vestbredden og Øst-Jerusalem

På Vestbredden og i Øst-Jerusalem har voldsbruken økt dramatisk siden 7. oktober. Mer enn 580 palestinere, inkludert 124 barn, har blitt drept. De aller fleste har blitt drept av den israelske hæren, men enkelte av israelske bosettere. Palestinske flyktningleire nord på Vestbredden har blitt hardt angrepet. I det samme tidsrommet har tusenvis av palestinere blitt fengslet uten dom, inkludert flere hundre barn. Israel har konfiskert nye, omfattende landområder, og mer enn 1000 palestinere er blitt fordrevet fra det israelsk-kontrollerte område C på grunn av bosettervold og landkonfiskeringer, ifølge den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’tselem.

Regional uro

oljetanker ute på havet med flere branner om bord.

Oljetankeren Sounion står i brann i Rødehavet 25. august 2024 etter å ha blitt angrepet av den jemenittiske Houthi-militsen. Allerede høsten 2023 begynte houthiene å angripe skip som fraktet varer til Israel, som en støtte til Hamas i Gaza.

Gaza-krigen har også gjort situasjonen i hele Midtøsten-regionen enda mer spent. Konflikten mellom Iran og Israel har tilspisset seg med israelske likvideringer av iranske offiserer og rakettangrep fra Iran rettet mot Israel. Det har også vært gjensidige rakettangrep mellom Israel og Hizbollah, Irans allierte i Libanon, og flere tusen mennesker er evakuert på hver side av grensen.

Langs kysten av Jemen har Houthi-bevegelsen siden oktober 2023 angrepet skip med varer til Israel. Houthiene er en sjiamuslimsk bevegelse og har tette forbindelser til Iran.

Brudd på folkeretten

I desember 2023 anklaget Sør-Afrika Israel for folkemord mot palestinerne i Gaza, og 26. januar 2024 avsa FNs internasjonale domstol (ICJ) i Haag den første kjennelsen i saken. ICJ fant at det var en «reell og overhengende risiko» for at Israels krigføring i Gaza krenket rettighetene etter folkemordkonvensjonen. Begrensningen av humanitær nødhjelp var en sentral del av kjennelsen. Det kan ta flere år å få en endelig dom.

25. mars 2024 lanserte FNs spesialrapportør for Palestina sin rapport som konkluderte med at det er rimelig grunn til å tro at Israel har begått handlinger i Gaza som regnes som folkemord.

20. mai 2024 kunngjorde Karim Khan, aktor i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag at han har utstedt en anmodning om arrestordre for internasjonale forbrytelser begått i Israel og Palestina siden 7. oktober. Anmodningen gjelder Israels statsminister Benjamin Netanyahu, forsvarsminister Yoav Gallant, Hamas-lederne Yahya Sinwar, Muhammed Deif og Ismail Haniyeh. Siden da er Deif, Haniyeh og Sinwar likvidert.

I juni 2024 offentliggjorde FNs uavhengige undersøkelseskommisjon sine rapporter om de okkuperte palestinske områdene og Israel i 2023 til FNs Menneskerettighetsråd. De detaljerte rapportene dokumenterer hvordan palestinske væpnede grupper 7. oktober og Israel etter 7. oktober er ansvarlig for omfattende krigsforbrytelser og andre alvorlige brudd på internasjonal lov. Som et eksempel, slår rapportene fast at den israelske hæren og Hamas har begått seksualisert voldsbruk og tortur.

19. juli 2024 kunngjorde FNs internasjonale domstol en rådgivende uttalelse som sa at okkupasjonen av Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem er illegal og må opphøre.

Internasjonale reaksjoner

Bil kjører i skrint landskap langs et høyt gjerde med piggtråd

En israelsk militærjeep patruljerer grensegjerdet til Gazastripen i august 2024.

USA er Israels nærmeste allierte og har støttet Israel diplomatisk, politisk, økonomisk og militært gjennom krigen. Rett etter Hamas-angrepet 7. oktober fikk Israel stor sympati i det internasjonale samfunnet, spesielt fra europeiske allierte som Tyskland og Storbritannia. Etter hvert som den humanitære situasjonen i Gaza har forverret seg, har sympatien dalt.

Globalt har innbyggere i mange land demonstrert mot den israelske krigføringen i Gaza og mot de de hevder er vestlige lands dobbeltmoral når det gjelder brudd på grunnleggende internasjonale prinsipper i Gaza.

Både antisemittisme og hat mot palestinere har økt siden 7. oktober. Israel og dets støttespillere har aktivt definert kritikk av landets krigføring som antisemitisme.

Våpenhvileforhandlinger

menneskemengde med flagg og plakater

Protester i Tel Aviv i august 2024. Israelere demonstrerer mot regjeringen og statsminister Benjamin Netanyahu på grunn av manglende fremgang i å få frigitt gislene som holdes av Hamas.

Egypt og Qatar har forhandlet mellom Israel og Hamas om en våpenhvile. Samtidig har Egypt samarbeidet med Israel om blokaden av Gaza siden 2007.

Både i oktober og november 2023 stemte et flertall i FNs generalforsamling for en øyeblikkelig humanitær våpenhvile. I november var det en ukes humanitær våpenhvile.

24. mars vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 2728 som krevde at Israel fjerner alle hinder for tilføring av omfattende humanitær hjelp, og at gislene blir frigitt uten vilkår.

Tre ganger har USA lagt ned veto i Sikkerhetsrådet mot resolusjon om en våpenhvile. 10. juni 2024 vedtok FNs sikkerhetsråd Resolusjon 2735 om en våpenhvile. Denne resolusjonen bygde på en plan utviklet av USA.

Det har vært forhandlinger om våpenhvile, men utenom den en uke lange våpenhvilen i november 2023, har ikke forhandlingene lyktes.

Etter 7. oktober har det internasjonale diplomatiet uttrykt en fornyet interesse for tostatsløsningen – en selvstendig palestinsk stat ved siden av Israel. I mai 2024 anerkjente Spania, Norge og Irland Palestina som en selvstendig stat.