Grorud – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Grorud
norrønt Gróarruð, av kvinnenavnet Gró eller Gróa.
Grorud kirke er en korskirke fra 1902.
Grorud er en administrativ bydel i Oslo, opprettet ved bydelsreformen i 2004 ved en sammenslåing av de to tidligere bydelene Grorud og Romsås. Grorud har et areal på 7,0 kvadratkilometer og har 27 418 innbyggere (2022), og er med dette Oslos minste bydel etter folketall.
Grorud ligger i ytre by øst (Groruddalen). Den strekker seg fra og med Rødtvet i sørvest og til grensen mot Nittedal i nordøst, mellom Hovedbanen som følger dalbunnen i sørøst, og Lillomarka, som utgjør en del av Oslomarka, i nordvest.
Bebyggelse
I de lavereliggende strøkene i Groruddalen ligger det atskillig næringsbebyggelse med blant annet Tine Meieriers hovedanlegg i Oslo. Høyere oppe er det boliger. Det er eldre småhusbebyggelse i området mellom Grorud T-banestasjon og Grorud stasjon på Hovedbanen og småhus fra etterkrigstiden øverst på Rødtvet og Ammerud i nordvest. Størsteparten av boligbebyggelsen er likevel blokkbebyggelse fra slutten av 1940-årene til første del av 1970-årene på Rødtvet, Ammerud, Grorud, Kalbakken, Nordtvet, Flaen og Romsås.
Samferdsel
Grorud stasjon i solnedgang. Grorud er en bydel i Oslo nordøst.
Sentralt gjennom boligområdene går T-banen til Vestli (Grorudbanen). Viktigste veiforbindelser er Trondheimsveien (riksvei 4) og Østre Aker vei (riksvei 190).
Politikk
Grorud er tradisjonelt arbeiderstrøk, og Arbeiderpartiet fikk ved kommunevalget i 2015 en oppslutning på hele 52,4 prosent i bydelen. Den ble redusert til 39,2 prosent i 2019, men partiet er fortsatt klart størst. Ved valget 2019 ble Rødt nest største parti med 13,5 prosent, Høyre fikk 13,1 prosent og Fremskrittspartiet 9,1 prosent.
Historikk
Grorud gård
Grorud er opprinnelig navnet på et gårdsbruk som ble ryddet i middelalderen, lagt øde etter svartedauden, men oppført som kannikegods fra 1617. I 1679 ble godset solgt av stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve til president Laurits Jacobssøn. Slekten Anker eide halvparten av gården i årene 1754–1828. I 1850-årene ble den sterkt oppdelt. Våningshuset på Øvre Grorud er fra begynnelsen av 1800-tallet.
I skaret som kalles Grorudporten, mellom utløperne av Nordmarkssyenittåsene (Grorudåsen, Ravnkollen) på nordsiden og Lindeberg-Ekeberggrunnfjellet i sør, ble den svenske kongen Karl 12s fremrykking i 1716 (store nordiske krig) stanset.
Næringsliv og kultur
Grorud er et gammelt industriområde med bergverksdrift (kobbergruver, steinbrudd), sagbruk og høvleri, produksjon av tekstiler og jernvarer. Her var det tidlig forstadsbebyggelse, området hadde 2000 innbyggere i 1930. Det er også et gammelt knutepunkt for veier fra Trondheim og Bergen, jernbanestasjon fra Hovedbanens anlegg fra 1854.
Grorud kirke er fra 1902, utskilt som eget sogn i 1947. I bakkehellet sør og sørvest for kirken ligger Grorud kirkegård, og her ligger blant andre Trygve Lie begravet. Like vest for kirken er det en minnelund med bauta over motstandsfolk fra Grorud som falt under andre verdenskrig.
Grorud skole åpnet i 1900 (før bruktes Rommen skole), og ble utvidet i 1913 og 1923. Grorud Idrettslag ble stiftet i 1917. Første premieskirenn ble avholdt ved Grorud i 1862. Idrettsanlegg ble bygget 1930-årene.
Andre verdenskrig
Under andre verdenskrig anla den tyske okkupasjonsmakten en av sine større leire i området nord for den nåværende Nyland holdeplass på Hovedbanen. Grorud leir, eller Lager Nyland, som tyskerne kalte den, var et leiranlegg med mer enn femti bygninger med stort og smått. Det meste av anlegget var militært, men en del av området ble også brukt som fangeleir for russiske krigsfanger. Rett på sørsiden av jernbanesporet ligger verkstedet til NSB/Vy, der virksomheten under krigen foregikk under tysk overoppsyn.
Etter frigjøringen i 1945 ble leiren overtatt av det norske Forsvaret og brukt som hovedarsenal for Hæren til 1972, da det ble flyttet til Hovemoen ved Lillehammer.