Pergamon – Store norske leksikon (original) (raw)
Ruiner etter oldtidsbyen Pergamon.
Pergamonalteret gjenreist i Pergamonmuseum, Berlin.
Modell av Pergamons akropolis med Pergamonalteret litt nede mot høyre fra midten, slik det var i 2. århundre evt.
Pergamon er navnet på en oldtidsby i Mysia i det nordvestlige Lilleasia, hovedstad i riket Pergamon.
Faktaboks
Også kjent som
Pergamum, Pergamos
Pergamons eldste bymurer stammer fra det syvende århundret fvt. Den lengste bymuren ble bygget i det femte århundret fvt. og dekker et område på 18 hektar. Pergamon var en gresk polis, trolig med en etnisk blandet befolkning. Pergamon ble trolig styrt av konger og tyranner, i forståelse med «kongenes konge» i Perserriket. De typiske institusjonene i den greske polis var trolig på plass innen ca. 300 fvt.
Etter at makedonerkongen Alexander den store hadde erobret Perserriket, og hans generaler hadde blitt ferdig med kampen om de forskjellige delene av hans imperium, ble Pergamon senter for det hellenistiske herskerdynastiet, attalidene. Under kong Evmenes 2. (197–159 fvt.) hadde byen Pergamon 120 000 innbyggere og var datidens førende hellenistiske kulturby ved siden av Alexandria i Egypt og Athen. Blant annet hadde byen et berømt bibliotek, og de attalidiske kongene ga også flere bygninger til athenerne i det andre århundret fvt., som Attalos-stoaen på Agora og Eumenes stoa ved Dionyssosteateret.
Attalos 3. døde barnløs i 133 fvt. Han hadde testamentert staten til romerne, og Pergamon gikk inn i provinsen Asia. Som romersk provins fortsatte Pergamon å være et viktig kulturelt sentrum. Keiser Julian studerte filosofi her.
Pergamons konger under det attalidiske dynastiet
- Philetaerus (281–263 fvt.)
- Evmenes 1. (263–241 fvt.)
- Attalos 1 (241–197 fvt.)
- Evmenes 2. (197 fvt.)
- Attalos 2. (159–138 fvt.)
- Attalos 3. (138–133 fvt.)
Bybeskrivelse
En overbygd vei (via tecta) forbandt Asklepiostempelet nede på sletta med selve Pergamon.
Tyske arkeologer har foretatt utgravninger i Pergamon siden 1876, og de er ennå ikke avsluttet. Funnene går tilbake til arkaisk tid, men byen slik den nå fremtrer, er hellenistisk. Ved ruinene av byen ligger nå den tyrkiske byen Bergama.
Byen, som ligger i en bratt skråning, er delt i en øvre, midtre og nedre del. I den øvre byen, på Akropolis, lå de viktigste offentlige bygningene: teateret, en helligdom for Athene med et tempel, en annen for Zevs med det berømte Pergamonalteret, det berømte biblioteket som skal ha rommet mer enn 200 000 bokruller (pergament, som disse hovedsakelig var skrevet på, har navn etter Pergamon), Pergamon-kongenes boliger, som var nokså beskjedne sammenlignet med senere tiders kongeboliger, en liten helligdom viet kulten for kongene, et tempel for den guddommeliggjorte Trajan (den eneste romerske bygningen på Akropolis), arsenaler og barakker, samt et agora (torg).
Den midtre bydelen inneholdt templer for Demeter og Hera og to store gymnasier, mens man i den nederste bydelen hovedsakelig fant bolighus. På sletta under høyden ble det i romersk tid reist et stort Serapis-tempel. Et lite stykke vest for byen ble det på 300-tallet fvt. grunnlagt en Asklepios-helligdom, forbundet med Pergamon ved en hellig vei. Den nøt stor berømmelse, særlig i romersk keisertid. På 100-tallet evt. virket den berømte legen Galenos her.
Pergamon er én av de syv sendemenighetene omtalt i Johannes' åpenbaring (kapittel 2).