Sør-Fron kirke – Store norske leksikon (original) (raw)
Sør-Fron kommune, Oppland. Vigslet i 1792. kirkebakken foran kirken var møteplass for bygda, også utenom kirketid.
Sør-Fron kirke (Gudbrandsdalsdomen) er en kirke i Sør-Fron kommune i Innlandet. Kirken hører til Sør-Fron sokn i Hamar bispedømme. Den forvaltes av Sør-Fron sokneråd. Sør-Fron kyrkje stod ferdig i 1792 og ble vigslet samme år. Den hadde Svend Aspaas som byggmester, og kan knyttes til louis-seize stilen i norsk kirkearkitektur. Den har vernestatus som «Automatisk listeført (1650-1850)».
Faktaboks
Også kjent som
Gudbrandsdalsdomen
Sør-Fron kirke er helt særegen som norske bygdekirke, både i form og materialbruk.
Historikk
Kirken er åttekantet, men organisert som en breddekirke.
Sør-Fron kirke ligger ide tunge og mektige liene ved den gamle kongeveien, godt synlig for de som kommer nordfra. Den skaper undring med sin fremmedartede arkitektur, og sin stillferdige og verdige skjønnhet. Den ble da også skapt av mennesker med bred kontaktflate, langt utover bygdas grenser.
Mange har spekulert på hvem som er mesteren for storverket, og hvor ideen kom fra. Mye tyder på at det ikke var én enkelt formgivende arkitekt, men at flere sto bak. Svend Aspaas, sentral i byggingen av Røros kirke, ledet byggearbeidet i Sør-Fron. Erfaringene fra bergstadens kirke kom helt sikkert godt med.
Sør-Fron kirke ble bygget som Fron hovedkirke, et prestisjeprosjekt i en dal der det var reist mange kirker de senere årene. Kirkebygging og arkitektur var noe både kirkelige og verdslige myndigheter var opptatt av. Det er påfallende at da den danske fronpresten David Schiøth ble pensjonert i 1750, slo han seg ned i Frederiksberg i København. Kirken der, bygget i 1734, var nemlig den eneste åttekantede kirken i Danmark etter reformasjonen. Presten fikk sin pensjon fra Fron og hadde fremdeles nærkontakt med bygda.
Kirkebygget
Det elegante og lette prekestolsalteret.
Sør-Fron kirke er en av de få norske bygdekirker bygget i stein. For å spare skogen, bygget man med kalkmørtel og den lokale gråsteinen, sandsteinen sparagmitt, som var lett å kløve – og som også ble benyttet i steinfjøs i distriktet. Kostnadene ble likevel langt større enn om man skulle reist kirken i tre.
Det er naturlig å se etter likhetstrekk med Røros kirke. Denne ligger geografisk relativt nær, er også i stein og folk derfra var med på å reise kirken i Fron. Det er flere likhetstrekk i for eksempel materialbruk og den ytre takformen med knekk. Men det er likevel flere grunnleggende forskjeller, som takenes konstruktive oppbygging og grunnplanene. Sør-Fron kirke har en grunnplan som smelter sammen åttekantplan og breddekirke, mens åttekantplanen på Røros er organisert som en langkirke.
Den store flommen som også rammet Gudbrandsdalen i 1789, beslagla store ressurser en tid under byggeprosessen og må delvis ta skylden for at det tok hele seks år å reise kirken. Da den endelig sto ferdig, hadde den fått et opphøyet og aristokratisk preg med sin spesielle form, prektige takrytter med lanterne, og rike eksteriørmessige utsmykning. De forskjellige årstallene malt på utsmykningene, forteller når de ulike byggetrinnene ble ferdigstilt.
Interiøret er forbausende intakt. Her er det sterke impulser fra den nye franske louis-seize stilen, som viderefører mange av de klassiserende trekkene fra barokken, men i en langt lettere og mer elegant form. Søylene er for eksempel langt slankere enn tidligere, og de er igjen kanellerte, rillete, som deres antikke forbilder. Lettheten kommer godt fram i alterveggen og alterringen med slanke spiler og elegante girlandere, og ikke minst i døpefonten med den lange flammetungen under.
Lokale treskjærere står bak arbeidene. Håndverket sto høyt i dalføret. Kvalitetsvahasjonen i arbeidene i kirken viser at dette ikke er en manns verk. Den lokale klokker Kristen Listad og halvbroren, gårdbruker Halvor Melgard, er to sentrale og solide navn i denne sammenheng.
Interessant er det at man i dette helstøpte kirkerommet også har noe gjenbruk, som for eksempel prekestolen. Denne ble skåret av Lars Jensen Borg i 1703 til den forrige kirken på stedet, en gammel stavkirke. Borg kom fra tre skjærermiljøet i Christiania, som var inspirert av akantusskurden i Vår Frelsers kirke bygget på 1690-tallet.
Det var hollandske treskjærere som ledet utsmykningsarbeidet og følgelig brakte akantusen til byen. LarsJensen Borg tok impulsene videre til Gudbrandsdalen. Prekestolen i Sør-Fron kirke er det tidligste eksempel i dalen på akantus brukt som dekorativt motiv, Den var imidlertid for stor til alterveggen i den nye kirken, og man måtte skjære av to sidefelt for at den skulle få plass.
Alterbildet under prekestolen er den eldste kjente utgaven av et mye brukt motiv på denne tiden, golgatascenen med den segnende Maria, med fjellformasjonene i bakgrunnen. Det ble malt i 1797 etter et ukjent forbilde av Frederik Petersen. Bildet ble gjentatt i blant annet Tynset kirke.
Sør-Fron kirke har elegante trapper og gallerier som bukter seg rundt kirkerommet, men de fleste sitteplassene er likevel nede på gulvet. De få losjene var i hovedsak på veggen overfor prekestolen. Dette galleriet ble en del endret tidlig på 1900-tallet, da man f.eks. fjernet øverste etasje. På dette sto trolig kirkens første orgel, som kom i bruk kort tid etter innvielsen.
Det ble gitt to orgler til kirken, begge på betingelse av at giveren skulle bestemme hvem som skulle få organistjobben. Lensmannen "vant" konkurransen fordi hans orgel var kommet på plass da konkurrenten skulle montere sitt. Den første organisten på det 16 stemmer store orgelet ble derfor lensmannens sønn. Det nåværende orgelet kom inn i 1992, men ble bygget inni et orgelhus fra 1930, godt tilpasset rommet.
Mellom kirken og veien er det en uvanlig stor og skrånende kirkebakke. Til forskjell fra mange andre steder er den ingen del av kirkegården. Mellom kirkebakken og kirkegården er det murt opp en kalkpusset mur med porter. I muren er det fester for spiltau der bøndenes hester ble tjoret. Høydeforskjellen og den hvite kirke gårdsmuren gir en egen verdighet til kirkens hovedfasade. Dette uterommet ble en samlings plass i bygda også utenom gudstjenestene.
Les mer i Store norske leksikon
Kongemonogrammet er plassert så høyt at det knapt er synlig nede i kirken.
De simpleste plassene var på galleriet.
Prekestolen av Lars Jensen Borg ble skaret for den gamle stavkirken, men flyttet over til den nåværende. Selv om den er noe tyngre enn alterveggen ellers, glir den fint inn.
Kirkerommet mot sør.
Selv de sekundære trappene og de enkle benkene har en lys og elegant letthet.
Hovedinngangen med Christian 7.s monogram.