Salangen – kommune i Troms – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Administrasjonssenter

Sjøvegan

Fylke

Troms

Innbyggertall

2 069 (2024)

Landareal

438 km²

Høyeste fjell

Hjerttinden, Basečohkka (1381 moh.) på grensa til Sørreisa

Innbyggernavn

salangsværing

Målform

nøytral

Kommunenummer

5417 (fra 01.01.2020, tidligere 1923)

Kommunevåpen

Salangen kommune i Troms fylke.

Parti fra Magesås i Salangen, ved Salangsverket og Løksefjorden. Rundkollen i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt i 2005–2007.

Salangen er en kommune i Troms fylke som ligger rundt fjorden Salangen med dens indre del Sagfjorden, likeledes Salangsdalen med Salangselva innenfor (Øvre Salangen) og fjellstrøkene omkring.

Salangen grenser i nord til Dyrøy, i nordøst til Sørreisa, i øst til Bardu, i sør til Lavangen og i Astafjorden i vest til Ibestad.

Sjøvegan er administrasjonssenter i Lavangen.

Natur og geologi

Fjordsidene mot Salangen er relativt bratte mens de på begge sider av Sagfjorden er slakere og lavere. Det meste av den dyrkede jorden finner en rundt Sjøvegan og i nedre del av Salangselvas dalføre, samt på nordsiden av Sagfjorden. Fjellene er høyest i nordøstre del av kommunen, der Hjerttinden på grensen til Bardu og Sørreisa rager høyest med sine 1381 meter over havet.

Salangselva er viktig i fiskesammenheng med så vel lakse- som sjøaure- og sjørøyefiske. Sjørøyefisket her er det største blant elvene i fylket.

Kommunen ligger i sin helhet innenfor den kaledonske fjellkjeden (se Den kaledonske orogenese) og består av sedimentære bergarter fra kambrosilur, for det meste fyllitt og glimmerskifer som er til dels sterkt omdannet under foldeprosessen. På nordsiden av Salangen finnes mindre partier med marmor. Det er gjort en rekke funn av malmforekomster i kommunen, de fleste av disse er jernholdige. En av forekomstene ble drevet en kort tid (Salangsverket, 1907–1912), og leverte da rundt 100 000 tonn jernmalm.

Verneområder

Til tross for at kommunen har mange områder tilpasset friluftsliv, er det ikke etablert naturvernområder i Salangen.

Klima

Salangen har hovedsakelig innlandsklima, med varm sommer og kjølig vinter. Det er ikke meteorologiske målestasjoner i kommunen, men nærmeste målestasjon finner man ved lufthavnen på Bardufoss og ved Tennevoll i Lavangen. Disse vitner om at man i sommerhalvåret kan komme langt opp på gradestokken, der man i 2018 registrerte 33,5 °C ved Tennevoll, som det varmeste etter andre verdenskrig.

I motsatt ende av skalaen finner man vinteren 1978 en registrering ved Bardufoss lufthavn på –38,1 °C. Middeltemperaturen i området ligger på 1,5 °C.

Årsnedbøren i området ligger på i overkant av 800 millimeter.

Bosetning

Folketallsutvikling - Salangen

Kilde:SSB

Bosetningen i Salangen ligger forholdsvis spredt, hovedsakelig langs riksveiene, særlig langs fylkesvei 84 på nordsiden av Sagfjorden, mellom Sjøvegan og Løksebotn, der mer enn 60 prosent av kommunens befolkning er bosatt. Ellers merkes relativt tett bosetning på Laberg ved Sagelvas munning, langs Salangselva mellom Øvervatnet og grensen til Bardu i øst og i Seljeskog nord for Sagfjorden.

Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Sjøvegan med 770 innbyggere (2023). 37 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 0,8 km².

Etter andre verdenskrig har folketallet i hovedsak gått ned og lå 28 prosent lavere i 2022 sammenlignet med 1946 (2891 innbyggere). Etter årtusenskiftet har befolkningen i større grad stabilisert seg, og i tiårsperioden 2012–2022 hadde kommunen en gjennomsnittlig årlig nedgang på 0,7 prosent, mot en vekst på 0,4 prosent i det sammenslåtte fylket som helhet.

Næringsliv

Salangsverket

Kommunens viktigste næringsveier etter offentlige forvaltning og annen tjenesteyting er varehandel/hotell- og restaurantdrift og bygge-/anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon med henholdsvis ti og tolv prosent av kommunens arbeidsplasser (2021). Til sammenligning har primærnæringene, som er viktigste næring i kommunens spredte deler, dette året sju prosent og industrien fire prosent av kommunens arbeidsplasser.

Mye av næringsvirksomheten finner en i tettbebyggelsen på Salangsverket på nordsiden av Sagfjorden og i tettstedet og kommunesenteret Sjøvegan ved fjordbotnen. Sjøvegan er også regionsenter for de indre deler av Sør-Troms, med handels- og servicevirksomhet og flere offentlige institusjoner. I Rotvika i overgangen mellom Salangen og Sagfjorden ligger anlegget til Salaks AS med oppdrett og slakteri for laks.

Salangen har lite vannkraftproduksjon. Kommunen har ett vannkraftverk, Grønlielva (i drift fra 2015), med en årlig produksjon på 6,07 gigawattimer (gjennomsnitt 1993-2020).

Av de yrkesaktive bosatt i Salangen har 27 prosent arbeid utenfor kommunen. Disse er spredd rundt i de ulike kommunene i Sør-Troms, samt en mindre andel i Tromsø.

Reiseliv og turisme

Reiselivsnæringen er i vekst og kan by på varierte opplevelsestilbud, herunder havørnsafari og grottevandring.

Det er flere lokalhistoriske besøksmuligheter i kommunen, blant annet Kistefoss Mølle, Lundbrygga båtsamling og Salangen bygdemuseum.

Samferdsel

Sjøvegan sett fra Høgfjell

Fra Sjøvegan er det forbindelse til E6 både ved fylkesvei 851, som går opp Salangsdalen til Brandhaug i Bardu, og ved fylkesvei 84 over Lavangseidet til Tennevoll og herfra Spansdalen til Fossbakken i Lavangen.

Fylkesvei 84 fortsetter fra Sjøvegan nordover til Dyrøy og Sørreisa kommuner. Fra Løksebotn på fylkesvei 84 fører fylkesvei 848 langs nordsiden av fjorden Salangen vestover til Mjøsundbrua. Dette er fastlandsforbindelsen til øyene Andørja og Rolla i Ibestad kommune.

Fra Sjøvegan er det rundt 50 kilometer til Bardufoss lufthavn, Bardufoss.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Kronologi - Salangen

1871

Salangen ble opprettet som egen kommune

1907

Salangsverket startet sin drift i 1907, og ble lagt ned i 1912

1959

Elvenes kapell innvies

1964

Salangen og Lavangen kommuner slås sammen

1977

Salangen og Lavangen kommuner gjenopprettes som separate kommuner

1978

21. september 1978 ble den forrige Salangen kirke (fra 1864) påtent, og brant ned til grunnen

1981

Den nye Salangen kirke innvies

Sjøvegan har videregående skole og et båtmuseum som er avdeling av Sør-Troms Museum. Stedet har også en ungdomsinstitusjon under den statlige Bufetat.

Salangen hører til Troms politidistrikt, Midtre Hålogaland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Midt-Troms regionråd sammen med Bardu, Dyrøy, Målselv, Senja og Sørreisa.

Salangen er del av Indre Troms næringsregion sammen med Bardu, Dyrøy, Gratangen og Lavangen.

Salangen kommune tilsvarer soknet Salangen i Senja prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Salangen til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Delområder og grunnkretser i Salangen

For statistiske formål er Salangen kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 14 grunnkretser: Lavangsnes, Dalen, Laberg, Masterbakken, Elvebakken, Bekkebotn, Sjøvegan 1, Sjøvegan 2, Sjøvegan 3, Seljeskog, Indregård, Medby 1, Medby 2 og Løksa/Rørbakken.

Historikk og kultur

Salangen ble opprettet som kommune i 1871 ved utskilling fra Ibestad og hadde ved opprettelsen 1384 innbyggere. Den ble slått sammen med Lavangen i 1964, og den nye Salangen kommune hadde ved opprettelsen 4288 innbyggere. Den ble i 1977 igjen delt i Salangen og Lavangen. Den nye Salangen kommune hadde ved opprettelsen 2456 innbyggere.

Kirker

Salangen kirke

I kommunesenteret Sjøvegan finner man Salangen kirke, som er hovedkirke for sognet. Den sto ferdig i 1981, og er en langkirke bygget i betong med sitteplass for 420 personer.

Elvenes kapell ble bygget i 1959, og er utformet som en langkirke. Arkitekt Svein Rydland utformet kapellet, som er bygget i tre og har 100 sitteplasser. Kapellet ligger på Elvenes, rundt elleve kilometer øst for Sjøvegan.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1985) har en skråstilt sølv sel mot en blå bakgrunn. Den henspiller på kommunenavnet.

Navnet er sammensatt av dyrenavnet sel og angr, ‘selfjorden’.

Eksterne lenker

Litteratur

• Meyer, Tore (1992): Astafjord bygdebok
• Prestbakmo, Per Olai (1980): Salangen bygdebok, andre reviderte utgave

Kommentarer