Saltdal – kommune i Nordland – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Administrasjonssenter
Rognan
Fylke
Nordland
Innbyggertall
4 880 (2024)
Landareal
2 084 km²
Høyeste fjell
Nordre Saulo, Nuorttasávllo (1768 moh.)
Innbyggernavn
saltdaling
Målform
bokmål
1840
Kommunevåpen
Saltdal kommune i Nordland fylke.
Saltdal. Evenesdalen, sett fra Sandbakken mot Satertind (1623 moh.). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Saltdal er en kommune i Nordland fylke. Kommunen ligger rundt Saltdalsfjorden, som utgjør den innerste delen av Skjerstadfjorden, og inkluderer Saltdalen med Saltdalselva innenfor. Kommunen strekker seg sørover til vannskillet mot Ranelva ved Stødi på Saltfjellet. I øst omfatter kommunen fjelltraktene inn til grensen mot Sverige, og i dette området skjærer Evenesdalen og Junkerdalen seg østover fra Saltdalen.
Saltdal kommune grenser mot Fauske i nord, Bodø i nordvest, Beiarn i vest, Rana i sør og Arjeplog kommune i Sverige i øst. Tettstedet Rognan er administrasjonssenter i Saltdal kommune.
Natur og geologi
Fra Tjoarvve, nær grensa til Junkerdal nasjonalpark.
Kommunen strekker seg sørover fra fjordbotn ved Rognan, og opp gjennom Saltdalen kan man finne frodig furuskog på begge sider av Saltdalselva, både på flatene og opp i åsene.
Saltdal består i stor grad av fjellområder preget av avrundede og rolige former. I øst, inn mot svenskegrensen, finner man kommunens høyeste punkt på fjelltoppen Nordre Saulo, som måler 1768 meter over havet. Grensen mot Sverige krysser toppen av fjellet. Markant er også Ølfjellet på 1751 meters høyde, som er en del av Saltfjellet. Enkelte steder i kommunen finner man også mindre isbreer.
Berggrunnen i Saltdal hører til den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). Sør for Nordre Bjøllåvatnet – Junkerdalen er berggrunnen av grunnfjellsalder, omdannet i kaledonsk tid og senere blottlagt (Nasafjellvinduet), og består hovedsakelig av granitt og granittisk gneis. Nord for dette består berggrunnen av omdannede bergarter fra den kaledonske foldesonen, blant annet glimmerskifer og fyllitt øst for Saltdalen og kalkholdige bergarter som marmor og kalksilikatskifer vest for dalen. Her finnes flere kalksteinsgrotter, og særlig er Jarbrudalen kjent. Rusåga, bielv til Saltdalselva fra vest, renner her lange strekninger under jorden, og har Norges lengste uregulerte underjordiske løp.
Gjennom fjellpartiene skjærer det nord–sørgående dalføret Saltdalen–Lønsdalen seg, og ved Storjord skjærer Junkerdalen seg inn mot øst. På slutten av siste istid gikk havet helt inn til Storjord (cirka 125 meter over havet), og på de mektige sand- og grusavsetningene trives furua godt. Saltdalen er her flat og vid, men ovenfor Storjord fortsetter Lønsdalen trang og bratt før den vider seg ut mot Saltfjellet. Her er en rekke kvartærgeologiske avsetninger (bresjøavsetninger, morener med mer).
Verneområder
I Saltdal kommune inngår en rekke landskapsvernområder. Sørvest i kommunen ligger Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, som ble opprettet i 1989 for å ivareta et nærmest uberørt fjellområde, med dets dyre- og planteliv, samt dets geologiske forekomster.
Junkerdal nasjonalpark, som ble opprettet i 2004, strekker seg fra Junkerdalen i sør til fjellene sør for Sulitjelma, i Fauske kommune i nord. På samme måte som Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark er også denne nasjonalparken opprettet for å sikre vern av et tilnærmet urørt fjellområde. Junkerdalselva som grenser opp mot nasjonalparken i sørvest er vernet som naturreservat.
Et 13 kvadratkilometer stort område ved E6 sør for Semska er fredet som naturreservat på grunn av fuglelivet. Gåsvatnan, Østerdalen og deler av Saltfjellet er vernet som landskapsvernområder. I tillegg finnes en rekke mindre landskapsvernområder og naturreservat i kommunen.
Klima
Nordland fylke har for det meste kystklima, men dette gjelder ikke Saltdal. Som følge av at kommunen er «beskyttet» av fjell, domineres klimaet av et stabilt, tørt innlandsklima. Det innebærer kjølige vintre og varme somrer.
Borkamo i Saltdalen har de siste 30 årene et årsgjennomsnitt på 211 millimeter nedbør, og er med det Norges tørreste sted.
Høyeste temperatur i Saltdal de siste 50 årene ble målt i juli 2019, og det var 34,6 °C. På det tidspunktet var det den høyeste temperaturen målt nord for Polarsirkelen i Norge noensinne. Laveste temperatur i samme periode ble målt i 1978, da det i Øvre Saltdal ble registrert hele –38,9 °C.
Bosetning
Bosetningen i kommunen er i stor grad konsentrert i nedre del av Saltdalen, mellom kommunesenteret Rognan ved botnen av Saltdalsfjorden, Skjerstadfjordens innerste del, og tettbebyggelsen Røkland, 15 kilometer lenger inn i dalen. Her bor 80 prosent av kommunens befolkning.
Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Rognan med 2600 innbyggere (2023). 53 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 2,5 km².
Folketallet i Saltdal gikk tilbake fra slutten av andre verdenskrig og frem til rundt 1970, da nedgangen ble avløst av en vekstperiode som varte til midten av 1980-tallet. Siden har folketallet stort sett gått tilbake, men det lå i 2021 likevel 0,7 prosent høyere enn i 1946 (4616 mot 4586 innbyggere). I tiårsperioden 2011–2021 hadde kommunen en nedgang i befolkningen på gjennomsnittlig 0,1 prosent årlig, mot en vekst på 0,2 prosent årlig i fylket som helhet.
Næringsliv
Saltdal er en god jordbruksbygd, ikke minst på grunn av de betydelige jordbruksarealene på den flate dalbunnen i Saltdalen, til dels også i deler av Evenesdalen og Junkerdalen, samt stedvis langs fjorden. De fleste brukene er små, og mange har inntekter utenom gårdsdriften. Arealene brukes hovedsakelig til produksjon av fôr, samt noe potetdyrking. Husdyrhold (storfe og sau) er viktigst. Selv om Saltdal har en del skog, er avvirkningen relativt beskjeden og utgjorde 3345 kubikkmeter i 2020. I alt er tre prosent av arbeidsplassene i Saltdal i primærnæringene mot fem prosent i hele fylket (2021).
Industrien er betydelig, og i 2020 hadde næringen 16 prosent av arbeidsplassene i Saltdal, 28,6 prosent om man inkluderer bygg- og anleggsvirksomhet, og kraft- og vannforsyning. Den dominerende bransjen er verkstedindustrien med 58 prosent av industriens sysselsetting (2020), det aller meste i hjørnesteinsbedriften Nexans Norway AS i Rognan, som driver med produksjon av elektriske kabler. Ellers er det noe trelast-, trevare- og møbelindustri, og gummi-, plast- og mineralsk industri med henholdsvis 34 og 4 prosent av de sysselsatte i industrien.
Saltdal har relativt beskjeden vannkraftproduksjon. De fire vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 47,4 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Valken (i drift fra 2015), som står for omtrent halvparten av vannkraftproduksjonen. Andre viktige kraftverk er Dversetelva (2011) og Dragefossen (1987). Saksenvik Kraft og Dragefossen er dei to største hovedeierene av vannkrafta i kommunen.
I tillegg er Balvatnet regulert og utnyttet i et kraftverk ved Sulitjelma.
Av Saltdals yrkestakere har 21 prosent arbeid utenfor kommunen, hovedsakelig i kommunene Fauske og Bodø.
Reiseliv og turisme
Satdalselva ved Storjord.
I kommunen dominerer friluftsliv og naturbasert turisme. Det er laget tur-/sykkelsti gjennom hele kommunen langs Saltdalselva.
Saltdal er vertskommune for Nordland nasjonalparksenter, og du kan også besøke Saltdal bygdetun – Blodveimuseet.
Samferdsel
E6 og Nordlandsbanen ved Setså nord for Rognan.
Saltdal har med sin beliggenhet gode kommunikasjoner til alle nabokommuner og sentrale strøk.
Nordlandsbanen, som har tre stasjoner i kommunen (Rognan, Røkland og Lønsdal), følger Saltdalen, og det samme gjør E6.
Fra Storjord på E6 går riksvei 77 (Graddisveien) gjennom Junkerdalen og videre til Arjeplog i Sverige. Fra Medby like sør for Rognan går fylkesvei 812 over fjellet til Skjerstad og videre til fylkesvei 17 («Kystriksveien i Nordland») sør for Saltstraumen, likeledes til Beiarn (fylkesvei 813).
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Saltdal utgjør et lensmannsdistrikt og hører til Nordland politidistrikt, Salten og Lofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i Salten regionråd sammen med Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Steigen og Sørfold. Saltdal kommune svarer til soknene Saltdal og Øvre Saltdal i Salten prosti, Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Saltdal til Salten fogderi i Nordlands amt.
Rognan har videregående skole og Røkland har hjelpepleierskole (Vensmoen).
Historikk og kultur
Kronologi - Saltdal
1656
Den første kirken i Saltdalen står ferdig på Saltnes
1770
Saltdal blir eget kirkesogn
1776
Kirken på Saltnes rives og flyttes til Skånland. Ny kirke bygges på samme sted.
1838
Saltdal kommune opprettes 1. januar 1838
1864
Saltdal kirke på Rognan innvies 10. juli
1867
Saltdal gamle kirke rives
1867
Graddis fjellstue åpnes
1898
Det første innrykket ved Skansen ekserserplass - i drift 1898 - 1909
1899
Saltdalen Idrætslag (nå: Rognan Idrettslag) stiftes
1909
Det første vannkraftverket i Saltdalen åpnes
1916
Vensmoen tuberkulosesanatorium åpnes - i drift 1916 - 1966
1938
Øvre Saltdal kirke står ferdig på Røkland
1972
STK etablerer kabelfabrikk på Rognan
1989
Saltfjellet - Svartisen nasjonalpark åpnes
2004
Junkerdal Nasjonalpark åpnes
Arkeologiske kulturminner vitner om at det har vært bosetning i Saltdalen tilbake til yngre jernalder, og utgravinger har vist at det har vært drevet tømmerfløting, tjærebrenning, sagbruk og møller i århundrer bakover. Ved gården Setså har man også et kvernsteinsbrudd som tidligere forsynte hele Nordland med kvernsteiner.
Båtbyggertradisjonene på Rognan og i Saltdalen er gamle, og det antas at det har foregått bygging av båter her siden før år 1000. Det var tidligere betydelig bygging av jekter og nordlandsbåter på Rognan, samt også til dels på gårdene oppe i Saltdalen. På gårdene ble det gjerne bygget båter utendørs, og når de sto ferdig, bar man dem ned til Rognan og fjordsatte dem. Tømmer til båtbyggingen ble hentet fra skogene oppe i dalen, og det ble hovedsakelig benyttet furu. Dette i motsetning til Rana-båtene, som ble bygget i gran.
Etter andre verdenskrig ble båtbyggingen modernisert og gjerne motorisert. Dette krevde mer industriformede lokaler, og byggingen foregikk mer innendørs i verftshaller. Byggingen omfattet ikke bare trebåter, men også andre fartøy for fiske og fangst, og inkluderte bygging av bilferjer.
Øst for Rognan finnes rester av et festningsverk som ble reist av Preben von Ahnen på 1600-tallet.
Som kommune ble Saltdal opprettet i 1837 i forbindelse med innføringen av det lokale selvstyret. Siden har kommunen nærmest hatt uendrede grenser. Den eneste grensejusteringen skjedde i 1949, da en liten del av Skjerstad kommune ble innlemmet i Saltdal.
Ved Botn like øst for Rognan ligger en krigskirkegård hvor jugoslaviske fanger og tyske soldater er begravd. Krigsfangene arbeidet på veien som senere ble kalt «Blodveien», og det finnes et eget blodveimuseum her. Saltdal bygdetun like øst for Rognan har en rekke gamle bygninger og jevnlige utstillinger.
Saltdals fjellterreng benyttes mye til turer både sommer og vinter. Det er flere merkede stier med ubetjente turisthytter. På Lønsdal ligger et høyfjellshotell. I Junkerdalen er det et turistsenter og en fjellstue (Graddis). På Storjord finner man et moderne turistsenter, samt Nordland nasjonalparksenter som ble åpnet i 2005.
Kommunen har stor gjennomgangstrafikk og en rekke overnattingsmuligheter, både i kommunesenteret og ellers i kommunen. Saltdalselva er fylkets beste lakseelv etter oppfisket kvantum (2016).
Saltdal er vennskapskommune med byen Niš i Serbia.
Kirker i kommunen
Saltdal kirke på Rognan.
Den første kirken i Saltdal ble innviet på Saltnes i 1656. Kirken ble oppført og finansiert av bygdas bønder før bygda hadde status som eget sogn.
På Rognan ligger Saltdal kirke. Kirken ble vigslet 10. juli 1864, ble tegnet av Arkitekt Peter Høier Holtermann og er arkitektens eneste kirkebygg i Nord-Norge. Kirken er utformet som en langkirke i tre, og har 460 sitteplasser. Den gamle kirken ble revet tre år senere, og solgt til Skånland i Troms.
Øvre Saltdal kirke ligger ved Storalmenningen like sør for Røkland, og ble innviet i 1938. Kirken er utformet som en langkirke, og har sitteplass til 200 personer. Arkitekt var Andreas W. Nygaard.
Navn og kommunevåpen
Saltdals kommunevåpen ble godkjent i 1988 og har en gull rognekvist mot en rød bakgrunn. Våpenet symboliserer natur, med hovedvekt på at rogn er vanlig i kommunen.
Navnet kommer muligens av norrønt salpt, salftr, her i betydning ‘strøm, foss’, som i Saltstraumen og Salten.
Eksterne lenker
Litteratur
- Edvardsen, Hans (1951). Saltdals historie.
- Hutchinson, Alan (2000-). Saltdal : gård og slekt. Tre bind, isbn 82-995625-0-3