aspartam – Store norske leksikon (original) (raw)
Aspartam brukes ofte i sukkerfrie drikkevarer, for eksempel brus.
Aspartam er et søtstoff som er rundt 120–180 ganger søtere enn sukker.
Faktaboks
Aspartam smaker ganske likt sukker, men vil brytes ned over tid i sure løsninger og ved lagring, og det tåler ikke koking. Drikkevarer med aspartam har derfor kortere holdbarhet enn sukkerholdig drikke.
Aspartam har kodenummer E 951. Aspartam inngår også i et blandet søtstoff, E 962 (salt av aspartam og acesulfam K).
1 gram aspartam inneholder 17 kJ (4 kcal), som er like mye som sukker. Fordi aspartam er så mye søtere enn sukker, brukes aspartam i veldig små mengder sammenligna med sukker, og energien (kalorimengden) fra aspartam er så lav at den i praksis er null.
Helseeffekter av aspartam
I kroppen spaltes aspartam til aspartat, fenylalanin og metanol. Selv om metanol er dødelig i store mengder, vil metanolmengden man får inn i kroppen i form av aspartam være ubetydelig og sammenlignbar med hva man får tilført av metanol fra en rekke naturlige matvarer.
Det ble i 2023 påstått av ei internasjonal gruppe kreftforskere at aspartam muligens kan være kreftfremkallende. Dette ble vurdert av WHO og FAO sin samarbeidsgruppe JECFA (Joint FAO/WHO Expert Committee on Food Additives), som mente nåværende (2023) regler for bruk av aspartam ikke trenger å endres, og at produsenter av mat- og drikkevarer kan fortsette å bruke aspartam som før. Selv om aspartam skulle være kreftfremkallende, vil det likevel være veldig liten risiko for å få kreft, siden det brukes i så små mengder i matvarer (ofte sukkerfri drikke).
Aspartam blir brukt som sukkererstatning, da aspartam i praksis ikke gir kalorier. Sukker er heller ikke ufarlig, både med hensyn til blodsukkerstigning og mulig overvekt. Om noen som får i seg flere liter sukkerfri drikke om dagen, bytter dette ut med sukkerholdig drikke, så er det nok større risiko for helsefare av for stor mengde sukker, enn det ville vært risiko for helsefare på grunn av mengden aspartam.
Helsefare for noen få
Personer som lider av fenylketonuri (Føllings sykdom) kan ikke bryte ned fenylalanin på vanlig måte, og de bør derfor ikke innta aspartam.
Bruk
I Norge og EU er aspartam godkjent for bruk i en lang rekke ulike bearbeidede matvarer, men stoffet er særlig vanlig i sukkerfrie drikkevarer og i søtningstabletter for hjemmebruk til å søte blant annet te og kaffe.
Kjemisk sammensetning
Kjemisk er aspartam et metylert dipeptid dannet av de to naturlig forekommende aminosyrene L-asparginsyre og L-fenylalanin som er bundet sammen syntetisk. Det er derfor en mellomting mellom et naturlig og et syntetisk søtstoff.