dvergmåke – Store norske leksikon (original) (raw)

Dvergmåke på vannet

Dvergmåka har en svart hette som går litt lenger bak på hode og hals enn hos hettemåka. Nebbet blir svart i sommerdrakt. Østensjøvannet, Oslo 25. juni 2016.

Dvergmåke er en fugleart i måkefamilien, og Norges minste måke. Den er en forholdsvis fåtallig hekkefugl i Norge, og hekker ofte sammen med hettemåker. På vinteren er dvergmåkene stort sett pelagiske. Arten påtreffes regelmessig over hele landet, og spesielt i forbindelse med trekket vår og høst.

Faktaboks

Også kjent som

latin: , tidligere engelsk: little gull

Vitenskapelig navn

Hydrocoloeus minutus

Beskrevet av

(Pallas, 1776)

Rødlistestatus i Norge

VU – Sårbar

Global rødlistestatus

LC – Livskraftig

Beskrivelse

Voksen dvergmåke

Voksen dvergmåke har svart hette på hodet, mørk vingeunderside og jevnt grå vingeoverside. Dvergmåka mangler det hvite feltet på fremvingen som hettemåka har, og helt voksne fugler mangler svart i vingespissen. Østensjøvannet, Oslo 25. juni 2016

Dvergmåken er betydelig mindre enn hettemåke, og har i voksen sommerdrakt helsvart hode og nakke hos begge kjønn, samt lys grå overside uten svart i vingespissen, og mørk grå undervinge. Videre har voksne fugler røde ben og nebb hele året liksom hettemåke, men hetten er ikke å se på vinteren. Ungfugler er lettest gjenkjennelige på størrelsen, samt at de har lite svart nebb, mørke fjær i nakken og en liten flekk bak øyet, og mørke bånd på vingeoversiden. Dvergmåkene veier som oftest mellom 80 og 140 gram, og er altså betydelig mindre og lettere enn hettemåker, som gjennomsnittlig veier 275 gram (fra 195 til 410 gram).

Utbredelse og vandringer

Dvergmåka hekker i Europa og Asia, og har nylig kolonisert USA og Canada. Arten hekker stort sett i våtmarker og på små øyer i ferskvann, og ble første gang konstatert hekkende i Norge på Jæren i 1976. Dvergmåkene har hatt sin mest stabile forekomst av hekkende fugler i Norge i Finnmark, men også Troms, Nordland, Trøndelag og Hedmark har i enkelte år hatt til dels mange hekkende par. I 2015 ble den norske hekkebestanden anslått til mellom 80 og 160 par og regnet som økende, og med det er trolig dvergmåken den eneste måkearten med bestandsøkning i Norge. Bestanden er økende også i Sverige (2800 par i 2012) og i Finland (10 000–13 000 par i 2011), og i 2016 fant den første vellykkede hekkingen sted i Storbritannia.

Dvergmåkene er trekkfugler som er tilknyttet det marine miljø på vinteren, de er primært pelagiske, og påtreffes oftest inne ved kysten etter kraftige stormer. I forhold til andre måker er det lite kjennskap om vinterområdene til de ulike populasjonene, men mange fugler overvintrer i Middelhavet, og en svensk ringmerket dvergmåke ble funnet i USA.