hagelupin – Store norske leksikon (original) (raw)

Hagelupin.

Hagelupin er en flerårig urt i erteblomstfamilien. Planten er en innført art i Norge og er oppført på Artsdatabanken sin fremmedartsliste i kategorien svært høy risiko. Hagelupin er omfattet av forskrift om fremmede organismer, og det er forbudt å innføre, sette ut og omsette planten.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Lupinus polyphyllus

Beskrevet av

John Lindley

Fremmedartstatus i Norge

SE – Svært høy risiko

Global rødlistestatus

LC – Livskraftig

Beskrivelse

Lupinus polyphyllus

Belgene til hagelupin er hårete. Foto fra Assens, Jylland, Danmark

Hagelupin er en mellom 50 til 120 centimeter høy urt. Den har rotknollene hvor de danner en symbiose med nitrogenfikserende bakterier. Stengelen har korte hår. Bladene er koblede med 10 til 15 småblad, og har lange hår på undersida. Blomstene er femtallige og har typisk form for erteblomstfamilien, med en fane, vinger og kjøl. Blomstene kan være blå, fiolette, hvite eller røde og sitter sammen i en lang klase. Fruktene som dannes er en hårete belg som inneholder mange frø.

Utbredelse

Hagelupin er en lupinart som stammer fra det vestlige Nord-Amerika. Arten ble innført til Europa i 1826, og er i dag naturalisert i mange europeiske land.

I Norge har hagelupin blitt dyrket som prydplante og har i jordbruket i noen grad blitt brukt som grønngjødsling. På slutten av 1900-tallet foregikk en massiv utsåing av hagelupin langs veianlegg og andre steder der en hadde behov for å få etablert vegetasjon raskt. Fra hager og veier har arten forvillet seg, og finnes i dag naturalisert i alle fylker. De siste 20 årene har den etablert store bestander langs elvebredder og havstrender, særlig i Midt-Norge.

Fremmedartsstatus

Hagelupin er en fremmedart i Norge og plassert i høyeste risikoklasse på Artsdatabankens fremmedartsliste. Arten fortrenger andre arter og endrer jordsmonnet ved nitrogenfiksering fra bakterier i rotknollene.