erteblomstfamilien – Store norske leksikon (original) (raw)

Vårerteknapp

Vårerteknapp, Lathyrus vernus har en typisk erteblomst med tre deler.

Gulflatbelg

Belg av åkerert

Erteblomstfamilien er en av de største plantefamiliene. Den omfatter over 20 000 arter som finnes særlig i de tempererte soner. Artene i familien er urter og busker og i varme land også trær og slyngende vedplanter (lianer).

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Fabaceae

Til erteblomstfamilien hører en lang rekke nytteplanter, blant annet:

Prydplantene blomsterert, blåregn, gullregn, lupin og sibirertebusk.
Fargeplantene ginst og Indigofera.
Medisinplanten Glycyrrhiza
Fôrplantene kløver, lusern og vikker.
Smaksstoffplanten ostekløver.
Matnyttige planter: bønner, erter, linser, bukkert, peanøtt, soyabønne.

Enkelte arter i erteblomstfamilien er giftige, som for eksempel gullregn, derris, paternostererter og kalabarbønner.

Beskrivelse

Bladene er alltid sammensatte, ofte finnete og har akselblad. Blomstene er ensymmetriske og tokjønnede; 5 sammenvokste begerblad med frie spisser; 5 frie kronblad, hvorav det øverste er størst og kalles fanen, de to sidestilte kalles vingene, de to nederste er vokst sammen til et båtformet blad som kalles kjølen. I denne ligger 10 pollenbærere; av disse er oftest 9 vokst sammen til et rør, mens 1 er fri; hos noen arter er alle 10 sammenvokst, bare noen få arter har 10 frie pollenbærere. Fruktemnet er dannet av 1 fruktblad, har ryggsøm og buksøm, på sistnevnte sitter 2 rekker frøemner.

Frukten er oftest en belg (skolm) med mange frø og åpner seg både langs rygg- og buksøm; noen arter har leddbelg, som ikke åpner seg, men brekker opp i enfrøede stykker; noen arter har nøttefrukt. Frøene er oftest store med hardt skall; kimen er stor, og opplagsnæringen ligger i kimbladene. Frøhvite mangler. På røttene sitter små vorter eller knoller, fremkalt av belgplantebakterier, som har evne til å binde fritt nitrogen i luft til organiske forbindelser.