heilo – Store norske leksikon (original) (raw)
I sommerdrakt har heilo (Pluvialis apricaria) en svært karakteristisk fjærdrakt.
Heilo er en fugleart i lofamilien. Den er en forholdsvis stor og kraftig vadefugl, omtrent på størrelse med ei vipe, med en kroppslengde på 32 cm. I sommerdrakt er ryggsiden tett besatt med gullgule flekker, mens undersiden er svart. Om sommeren er den vanlig på fjellmyrer og lyngheier i store deler av landet. Heiloens sørgmodige og vedvarende fløytetoner er svært karakteristisk, og kan høres over lange avstander.
Faktaboks
Også kjent som
(vitenskapelig navn) helun, fjelltit, fjellpist, åkerlo, slåttemann (dialektnavn)
Pluvialis apricaria
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Rødlistestatus i Norge
NT – Nær truet
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig
Beskrivelse
Heilo (Pluvialis apricaria) i vinterdrakt.
Med en kroppslengde på 25–28 cm er heiloen en middels stor vadefugl. I hekkesesongen er fjærdrakten svært karakteristisk. Den mørke ryggen er tett besatt med gullgule flekker. Kinn, bryst og buk har en kullsvart farge innrammet av en hvit kant. Som regel er den svarte undersiden hos hunnen betydelig mattere enn hos hannen. Nebbet er svart og beina brunsvarte.
I vinterdrakt er fargetegningene på ryggsiden uforandret, mens den svarte fargen på undersiden forsvinner. Strupe og bryst er da tett besatt med gulbrune flekker, mens buken er helt lys.
I flukt har heiloen relativt smale og spisse vinger. Spesielt om våren kan heiloene fly i store og tette flokker.
Lyd
I hekkesesongen har heiloen svært sørgmodige fløytende toner som kan vedvare i timevis. Disse fløytetonene er lett å skille fra lydene til andre fuglearter i fjellet.
Utbredelse
Heiloreir med fire egg. Foto fra: Pudasjärvi, Finland
Heiloen hekker på åpne vidder med kort vegetasjon slik som myrer og lyngheier. Den hekker på Island og i Storbritannia, samt i Skandinavia og de baltiske stater. Utbredelsen strekker seg også østover gjennom nordlige deler av Russland til Sibir. Den er en vanlig art i fjellet i store deler av Norge. Fra Møre og nordover kan den også påtreffes ved kysten. Den hekker svært fåtallig også på Svalbard.
Nest etter Island har Norge den største hekkebestanden av heilo i Europa. Norsk ornitologisk forening har vurdert den norske bestanden til å være mellom 150 000 og 300 000 par.
En sørlig underart, som har mindre svart i strupe og bryst, hekker svært fåtallig i Rogaland.
Forplantning
Reiret er en enkel grop i bakken, som gjerne er fôret med litt tørt plantemateriale. Vanligvis legger heiloen fire pæreformede egg som er gulbrune, og tett besatt med brunsvarte flekker. Egglegging skjer som regel i første halvdel av juni. Eggene ruges av begge kjønn i 27–31 dager. Ungene forlater reiret kort tid etter klekking, og er flygedyktige etter cirka 30 dager.
Heiloen er monogam, og paret holder normalt sammen gjennom hele livet.
Næring
Heilo spiser animalsk føde slik som insekter, snegler, børsteormer, krepsdyr og edderkopper, men om sommeren kan en relativt stor andel av dietten bestå av bær og frø.
Trekk
Heilo er en utpreget trekkfugl som overvintrer i Vest-Europa og langs Middelhavet. Flertallet ankommer Norge i april og mai, og de trekker tilbake mot overvintringsområdene fra slutten av juli til oktober. Voksenfuglene starter sitt høsttrekk tidligere enn ungfuglene. Enkeltfugler kan sporadisk overvintre i kyststrøk i Sør-Norge.
Under trekket søker heiloen ofte næring i jordbrukslandskapet. Spesielt under vårtrekket kan de opptre i store flokker.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Pluvialis apricaria, heilo. Foto fra: Tissø, Danmark
Pluvialis apricaria, heilo. Foto fra: Tissø, Danmark
Pluvialis apricaria, heilo. Foto fra: Danmark
Pluvialis apricaria, heilo. Foto fra: Tissø, Danmark
Pluvialis apricaria, heilo. Foto fra: Danmark
Pluvialis apricaria, heilo. Foto fra: Tissø, Danmark
Pluvialis apricaria, heilo. Foto fra: Danmark
Pluvialis apricaria, heilo. Foto fra: Tissø, Danmark
Pluvialis apricaria, heilo. Foto fra: Hjardemål, Thy, Danmark
Heilo, hann i sommerdrakt.
Faktaboks
Pluvialis apricaria
Tidligere vitenskapelig navn
Pluvialis apricaria apricaria, Pluvialis apricaria altifrons
Artsdatabanken-ID
GBIF-ID