jordbær – Store norske leksikon (original) (raw)

Global produksjon av jordbær, 1961-2021

Kilde:FAOSTAT

Viltveksande jordbær.

Jordbær i blomst.

Jordbær er ei planteslekt i rosefamilien med frukter som er etande. Frukta, jordbæret, er ei hjelpefrukt med smånøtter. Det finst omtrent 17 artar i jordbærslekta. Artane er fleirårige urter, og mange av dei vert dyrka for frukta. To artar i slekta finst naturleg i Noreg, markjordbær og nakkebær.

Faktaboks

Vitskapeleg namn

Fragaria

Beskriven av

Carl von Linné

Årleg global produksjon

9,2 millioner tonn (2021)

Årleg norsk produksjon

6 300 tonn (2021)

Skildring

Jordbær har trekopla, rosettstilte blad . Plantane har femtalige blomar med kvite kronblad og dobbelt beger. Dei har mange pollenberarar og mange frie fruktblad, som dannar mange smånøtter. Det etande jordbæret er ein oppsvulma og saftig blomebotn, ei hjelpefrukt, der dei eigentlege fruktene, smånøttene, sit utanpå som små, grøne prikkar. Jordbær kan spreiast både vegetativt, i form av krypande, overjordiske utløparar, og seksuelt, i form av å setja frø.

Utbreiing

Jordbær veks på den nordlege halvkula og i Andesfjella. I Noreg finst to viltveksande artar: markjordbær og nakkebær. I tillegg finst moskusjordbær, virginiajordbær, chilejordbær og hagejordbær forvilla i naturen. Hagejordbær blir dyrka over heile Noreg.

Bruk

Jordbær med fløyte er ein tradisjonell norsk dessert.

Jordbær blir dyrka for frukta, og blir mellom anna brukt til å laga syltetøy og saft. Jordbær er også populært som dessertfrukt.

Jordbær blei brukt i folkemedisinen som middel mot frostknutar, og blir nemnt i eldre legebøker som innvendig råd mot steinsmerter. Utpressa saft av markjordbær blei brukt saman med salt på gamle sår.

Hagejordbær

Jordbær

Jordbær er et vanlig bær som også dyrkes i Norge.

Fragaria x ananassa er felles namn for mange kulturformer som har oppstått ved kryssing mellom utanlandske artar. Desse kan dyrkast over nesten heile Noreg og på all slags jord, men plantane er ikkje særleg hardføre. Dei viktigaste sortane er 'Jonsok', 'Glima', 'Zefyr' og 'Honeoye' som modnar tidleg, og 'Senga Sengana', 'Korona' og 'Bounty' som modnar litt seinare. Døme på sortar som blir importerte, er 'El Santa' og 'Selva' frå mellom anna Spania og Belgia, og 'Marmolada', 'Camarosa' og 'Miranda' frå Italia.

Månadsjordbær

Fragaria vesca var. semperflorens er gruppenamnet for småfrukta, velsmakande sortar. Desse sortane formeirar seg ved frø og avleggjarar, og blir dyrka i hagar som mellom anna kantplantar. Dei blømer og set frukt utover heile sumaren.

Næringsinnhald

Hagejordbær inneheld cirka 69 milligram C-vitamin, 197 milligram kalium, 88 prosent vatn og 165 kilojoule tilførte energi per 100 gram etande vare.

Jordbærsortar

Systematikk

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les meir i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitskapeleg namn

Fragaria

Artsdatabanken-ID

103312

GBIF-ID

3029779

Kommentarar