frukttyper – Store norske leksikon (original) (raw)
Blåbær er et eksempel på bær, som er en type frukt. Vaccinium myrtillus, blåbær. Foto fra: Marienhøj Plantage, Hadsund, Jylland, Danmark
Frukt er en spredningsenhet som skal hjelpe et eller flere frø å flytte seg bort fra morplanten til et nytt sted for å spire. Botanisk sett er en frukt definert som det omdannede fruktemnet hos dekkfrøede planter (blomsterplanter). Det finnes mange ulike typer frukt, fordi de samme delene av frukten kan ha forskjellige former.
En frukt består av fruktvegg og ett eller flere frø. Fruktveggen er dannet av ett eller flere fruktblad, og er et gjemme, frøhus, for frøene. Fruktveggen kan være saftig eller kjøttfull, eller tørr og hard. Den kan være glatt eller ha ulike utvekster, som hår, krokbørster eller vinger som hjelper til når frukten skal spres fra morplanten.
Ulike typer frukt er tilpasset forskjellige former for spredning. For eksempel kan saftige frukter bli spist av dyr som dermed kan spre frøene, mens tørre frukter med kroker kan haike med pels og klær til et nytt voksested.
Eksempler på ulike typer frukt.
Typer av frukt
De fire hovedtypene av frukt er kapsel, nøtt, bær og steinfrukt. Kapsel og nøtt er tørre frukter som mangler fruktkjøtt, mens bær og steinfrukt er saftige frukter med fruktkjøtt. I tillegg kommer hjelpefrukt eller falsk frukt, som er frukt hvor også blomsterbunnen eller andre deler av blomsten inngår. Det finnes også leddfrukt, samfrukt og fruktstandfrukt.
Kapsel
Frukten hos valmue er et eksempel på en kapsel. Umoden valmuekapsel med stjerneformet arr
Kapseler en tørr frukt som rommer flere frø og som åpner seg for å slippe ut frøene når de skal spres. Frøhuset har som oftest lite iøynefallende farger. Det finnes mange typer kapselfrukt, for eksempel belg, belgkapsel, skulpe og spaltefrukt.
Åpningen foregår på forskjellige måter. Belgkapselen som for eksempel finnes hos akeleie og tyrihjelm sprekker opp etter buksømmen. Belgen (også kalt skolmen) slik som finnes hos erteplanter, sprekker opp etter både buksømmen og ryggsømmen. Skulpen åpner seg ved at ytterveggene løsner og faller av slik at frøene blir sittende igjen på en ramme omkring skilleveggen, som for eksempel hos korsblomster. Spaltefrukt spaltes i to eller flere delfrukter. Hos valmue dannes det små hull øverst i frøhuset som frøene blir slynget ut gjennom når stengelen svaier i vinden.
- Se også artikkelen om kapsel
Nøtt
Hasselnøtter er et eksempel på en nøtt. Corylus avellana, hassel. Foto fra: Kielstrup Sø, Himmerland, Danmark
Nøtt er en frukttype med hardt og tørt skall (fruktvegg) og med ett, sjeldnere to frø. Nøtter åpner seg ikke før frøspiringen. Eksempler er hassel, bøk, eik, soleie, humleblom.
Hos for eksempel bjørk, ask og alm har nøtten vinger og er tilpasset vindspredning. Gressfamilien og kurvplantefamilien har spesielle nøtter hvor fruktvegg og frøskall er vokst sammen. Enkelte «nøtter» er ikke nøtter i botanisk forstand, for eksempel valnøtt og kokosnøtt (steinfrukter), peanøtt (belgkapsel, en type kapsel) og paranøtt (frø inne i en kapselfrukt).
- Se også artikkelen om nøtt
Bær
Rips er et eksempel på bær. Hagerips. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Bær er enten helt kjøttfull, som for eksempel blåbær, rips, drue, eller en kjøttfull frukt der veggens ytre del er fast og læraktig, som for eksempel appelsin. Andre eksempler på bær er vannmelon og agurk.
Bær har som regel mer enn et frø. Enkelte «bær» er ikke bær i botanisk forstand, for eksempel bjørnebær (sammensatt steinfrukt), jordbær (falsk frukt), einerbær (bærkongle), melbær, heggebær og kirsebær (alle tre steinfrukter).
- Se også artikkelen om bær
Steinfrukt
Søtkirsebær har steinfrukter. Søtkirsebær, prunus avium, er en gammel kulturplante som i Norge har vært dyrket fra midten av 1700-tallet.
Steinfrukt er vanligvis en enfrøet frukt. Fruktveggen består av en indre, hard del (stein), som omslutter frøet, og en mer eller mindre kjøttfull ytre del. Eksempler på steinfrukt er plommer, søtkirsebær (moreller) og valnøtt. Bringebær og molte er eksempler på sammensatte steinfrukter, der flere mindre steinfrukter sitter samlet.
- Se også artikkelen om steinfrukt
Hjelpefrukt eller falsk frukt
Jordbær er et eksempel på en hjelpefrukt eller falsk frukt, der blomsterbunnen har svulmet opp og dannet et "bær". Utenpå sitter smånøtter.
Dersom andre deler av blomsten enn fruktemnet bidrar til å danne frukten kalles resultatet for en hjelpefrukt eller falsk frukt. Vanligvis er det blomsterbunnen som svulmer opp og blir med på å lage en frukt. Eksempler på dette er eple, pære og jordbær. Epler og pærer kalles også kjernefrukt. Hos roser er frukten (nypen) satt sammen av en oppsvulmet blomsterbunn ytterst, med et hulrom med mange smånøtter («lus») inni.
Andre frukttyper
Ananas er et eksempel på en fruktstandfrukt. Planten vokser i tropisk Sør-Amerika og nord til Mexico, denne ananasplanten er dyrket i Costa Rica.
Andre frukttyper er mer sjeldne, men vi har også leddfrukt, samfrukt og fruktstandfrukt.
Leddfrukt deler seg opp i to eller flere delfrukter når de blir modne, med et frø i hvert ledd. Et eksempel er strandkål.
En samfrukt er en sammensatt frukt. Eksempler er bringebær, bjørnebær og molte som alle er sammensatte steinfrukter.
I en fruktstandfrukt er det hele blomsterstanden som utvikler seg til felles frukt. Eksempler på dette er ananas og fiken.