kepaløk – Store norske leksikon (original) (raw)

Ulike typer dyrket kepaløk: Rød, gul og hvit kepaløk med rund fasong.

Global produksjon av kepaløk, tørket, 1961-2021

Kilde:FAOSTAT

Global produksjon av kepaløk, fersk, 1961-2021

Kilde:FAOSTAT

Kepaløk er en planteart som hører til løkslekten. Det er den vanligste formen for matløk i Norge og brukes som grønnsak og krydder. Kepaløk er en gammel kulturplante og det finnes mange sorter med ulik form, farge og størrelse. Rød løk, gul løk, sjalottløk og hvit kepaløk er ulike sorter kepaløk. Vårløk er en hvit kepaløk som er høstet før markert løkdannelse.

Faktaboks

Også kjent som

hageløk

Vitenskapelig navn

Allium cepa

Beskrevet av

Carl von Linné

Årlig global produksjon

4,6 millioner tonn (2021)

Årlig norsk produksjon

29 300 tonn (2021)

Beskrivelse

Kepaløk er en toårig urt. Bladene er trinne og hule, alle kommer fra løken. Planten kan bli opp til en meter. Første år dannes en løken og stengelen, men den blomstrer ikke før andre året. Den høstes vanligvis første året fordi den dyrkes på grunn av løken, ikke blomsten. De hvite eller gule blomstene danner en kuleformet blomsterstand som ofte setter yngleknopper.

Dyrking

Kepaløk er en gammel kulturplante som stammer fra Vest-Asia, den har vært dyrket i over 7000 år. Den stiller store krav til jord og temperatur om den skal nå full utvikling, og kan i større målestokk bare dyrkes i de varmeste strøkene i Norge. Men den er funnet forvillet også på Svalbard (Barentsburg).

Vanlig løk finnes bare i dyrket tilstand.

Sorter

Det finnes mange sorter kepaløk:

• Bunteløk kan være hvit eller rød og mangler tørt ytterskall.
• Flatløk eller borretaneløk er små og flate.
• Hvit, gul og rød kepaløk har navn etter fargen på skall og til dels løkskjell.
• Salatløk mangler tørt ytterskall og er stor og saftig.
• Stjerneløk eller delikatesseløk er små og gule.
• Sølvløk er små og hvite, og små sølvløk kalles også sylteløk.
• Hvit kepaløk som høstes før markert løkdannelse, kalles vårløk.
• Sjalottløk er en varietet av kepaløk.
• Luftløk er en hybrid mellom kepaløk og pipeløk.

Bruk

Fransk løksuppe er en populær rett.

Løk anvendes både som krydder og grønnsak. Den kan brukes rå, kokt, stekt eller tørket og er en anvendelig smakstilsetning i de fleste retter. Løken endrer smak ved steking eller koking og blir mildere, søtere og mer aromatisk. Ved koking av buljong og kraft er løk uunnværlig, men også i sauser, salater og allslags gryteretter er løk en viktig ingrediens.

Fersk, knust løk er vanlig i kryddersauser, og tørket løk (løkpulver) anvendes i en rekke krydderblandinger. Tørket løk minner om hvitløk i smaken.

Sjalottløk, som er mildere og mer aromatisk, er en selvfølge i franske rødvinssauser. Den egner seg ikke godt for steking, da den lett blir bitter. I oppskrifter fra Østen er sjalottløk å foretrekke, da den likner mer på asiatiske løktyper enn vanlig løk.

Vårløk brukes helst i frisk tilstand i salater og som garnityr eller tilsettes mot slutten av koketiden.

Næringsinnhold

Kepaløk inneholder cirka 7 milligram vitamin C, 210 milligram kalium, 2,1 gram kostfiber, 88 prosent vann og 170 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Systematikk

Kepaløk er en art i løkslekta som hører til påskeliljefamilien. Inntil nylig var løkslekta regnet som en egen familie, løkfamilien (Allliaceae).

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

• 
  Allium cepa, kepaløk. Foto fra: Botanisk hage, Göteborg
• 
  Allium cepa, kepaløk. Foto fra: Botanisk hage, Göteborg

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Allium cepa

Artsdatabanken-ID

99406

GBIF-ID

2857697

Kommentarer