kiwi – Store norske leksikon (original) (raw)
Global produksjon av kiwi, 1970-2021
| tidspunkt | |
|---|---|
| 1970 | 2000 |
| 1971 | 2500 |
| 1972 | 2845 |
| 1973 | 3638 |
| 1974 | 5608 |
| 1975 | 4415 |
| 1976 | 6076 |
| 1977 | 8041 |
| 1978 | 10228 |
| 1979 | 20150 |
| 1980 | 26687 |
| 1981 | 42346 |
| 1982 | 48166 |
| 1983 | 58139 |
| 1984 | 146793 |
| 1985 | 204546 |
| 1986 | 274308 |
| 1987 | 418651 |
| 1988 | 554175 |
| 1989 | 610366 |
| 1990 | 843011 |
| 1991 | 785430 |
| 1992 | 988319.79 |
| 1993 | 903987.9 |
| 1994 | 947493.75 |
| 1995 | 915865.66 |
| 1996 | 976190.55 |
| 1997 | 902203.49 |
| 1998 | 913541.66 |
| 1999 | 944641.48 |
| 2000 | 1888254.46 |
| 2001 | 1981996.9 |
| 2002 | 2037571.67 |
| 2003 | 2019319.35 |
| 2004 | 2301971.62 |
| 2005 | 2339791.18 |
| 2006 | 2511397.43 |
| 2007 | 2549311.09 |
| 2008 | 2745006.06 |
| 2009 | 2792538.99 |
| 2010 | 2837309.52 |
| 2011 | 2908199.35 |
| 2012 | 3052347.69 |
| 2013 | 3460218.46 |
| 2014 | 3622338.41 |
| 2015 | 4061076.14 |
| 2016 | 3924345.72 |
| 2017 | 3989893.01 |
| 2018 | 4253474.95 |
| 2019 | 4308671.77 |
| 2020 | 4431570.26 |
| 2021 | 4467099.33 |
Kilde:FAOSTAT
Frukt fra ulike arter av Actinidia. A = A. arguta, C = A. chinensis, D = _A. delicios_a, E = A. eriantha, I = A. indochinensis, P = A. polygama, S = A. setosa.
Kiwi-busker som er bundet opp på en kiwiplantasje.
Kiwi er de spiselige, eggformede fruktene fra kiwibusken i kattebuskfamilien. Planten blir dyrket kommersielt i store deler av verden. Fruktkjøttet på kiwifrukten er grønt og inneholder små, svarte frø. Frukten har en syrlig smak og kan spises naturell. Frukten har navnet etter New Zealands nasjonalfugl kivi.
Faktaboks
Også kjent som
kinesisk stikkelsbær_Actinidia_ deliciosa
Actinidia chinensis
Beskrevet av
Planch.
Årlig global produksjon
4,5 millioner tonn (2021)
Beskrivelse
Kiwiplanten er en flerårig, løvfellende klatrende busk. Bladene er hjerteformede, og læraktige med dunhår på undersiden. Planten er særbu, det vil si at det er egne hann- og hunnplanter. Blomstene som dannes er hvite til gule, fem- til sekstallige og rundt fem centimeter i diameter. Blomstene pollineres av insekter. Frukten som dannes er et tre til fem centimeter langt eggeformet bær med et gråbrunt, loddent skall.
Utbredelse
Kiwi stammer opprinnelig fra Kina.
Enzymer
Grønn kiwi inneholder enzymet actinidin som gir en syrlig smak og som fremmer mørning av kjøtt.
Næringsinnhold
Kiwi er meget rik på C-vitaminer. Kiwi inneholder cirka 71 mg vitamin C, 290 mg kalium, 83 prosent vann og 212 kJ tilført energi per 100 gram spiselig vare.
Typer kiwi
Gul kiwi er mer avlang, har gult fruktkjøtt, glatt og spiselig skall, mangler actinidin og smaker dermed søtt. Kiwai ligner små, grønne kiwi, men har glatt, grønt skall. Den vokser i klaser, og smaker friskt og søtt.
Kiwiproduksjon
Den største produksjonen av Kiwi foregår i Kina, New Zealand og i Italia.
Systematikk
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Plantae | planteriket |
| Rekke | Magnoliophyta | blomsterplanter, dekkfrøete planter, dekkfrøingar |
| Klasse | Eudicots | tofrøbladete planter |
| Orden | Ericales | lyngordenen |
| Familie | Actinidiaceae | kattebuskfamilien |
| Slekt | Actinidia | kattebuskslekta |
| Art | Actinidia deliciosa | kiwi |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Les mer i Store norske leksikon
Faktaboks
Actinidia chinensis
Artsdatabanken-ID
GBIF-ID