kvinand – Store norske leksikon (original) (raw)

Kvinand er en fugleart i andefamilien som tilhører gruppen dykkender. I Norge er kvinanda en av de vanligste dykkendene, og den viser stor allsidighet med hensyn på valg av hekkelokalitet. Kvinanda er gjerne den første arten som er på plass ved vannene tidlig på året, ofte allerede når det enda bare er ei lita råk i isen.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Bucephala clangula

Beskrevet av

(Linnaeus, 1758)

Rødlistestatus i Norge

LC – Livskraftig

Global rødlistestatus

LC – Livskraftig

Beskrivelse

Den ovale hvite flekken mellom øyet og basis på nebbet er et godt kjennetegn på hannen hos kvinand.

Hos kvinand er hunnen betydelig mindre enn hannen. Hodet er brunt og i tydelig kontrast til grå rygg og kroppssider. Det oransje båndet på nebbet er karakteristisk i vinterhalvåret.

Kvinand

Kvinand ved Østenstaddammen i Asker.

Med en kroppslengde på 40 til 48 centimeter er kvinand ei lita til mellomstor dykkand, mye mindre enn en ærfugl. Hodet er rundt og stort sammenlignet med resten av kroppen. Nebbet er lite, grått og trekantet, føttene er skarpt oransjefarget.

Hannen har et grønnglinsende hode med en karakteristisk oval hvit flekk mellom basis av nebbet og det signalgule øyet. Halsen, brystet, kroppsidene og undersiden er hvit, mens ryggen og bakenden er svart.

I flukt er mørke vingeundersider i kontrast til kroppens hvite underside et godt artskjennetegn. Oversiden av vingen har et stort hvitt felt på indre del, mens den ytre delen er svart. Kvinanda kjennetegnes av en rask flukt med lynraske vingeslag.

Hunnen er betydelig mindre enn hannen. Hodet er brunt med gult øye, og øvre del av halsen har en hvit krage. Brystet, kroppsidene og ryggen er grå, mens undersiden er hvit. Nebbet er grått, men med et gult tverrbånd på overnebbet i vinterhalvåret. I flukt er et hvitt stort vingespeil i kontrast til den mørke ytre del av vingen artstypisk.

Kvinand kan forveksles med toppand og bergand, men hannen hos begge disse artene har svart hals og svart bryst.

Lyd

Hannen har en kort og nasal to-stavet lyd under kurtisen, beskrevet som «kha-kirr». Hunnen har en skarrende og mer høylytt «krrra-krrra-krrra» som fra en kråkefugl. Mest kjent er nok imidlertid kvinanda for den høylytte plystrelyden fra vingene under flukt. Denne lyden er også bakgrunnen både for det norske og det latinske artsnavnet.

Utbredelse

Kvinanda hekker i de nordlige barskogs-områdene gjennom hele Nord-Amerika, i Nord-Europa, og i et bredt belte østover gjennom Russland til Stillehavet. I Norge hekker kvinanda svært vanlig på Østlandet og i Midt-Norge. På Vestlandet og i Nord-Norge er den mer fåtallig, men den hekker mer eller mindre sammenhengende nordover til Øst-Finnmark.

Bestandsutviklingen for kvinand i Norge er lite kjent. Det må antas at det moderne skogbruket med flatehogst har vært negativt for bestandsutviklingen. I senere år har det imidlertid blitt satt ut et betydelig antall reirholker for kvinand, og dette har nok kompensert for noe av dette.

Birdlife Norge vurderte i 2015 hekkebestanden i Norge til fra 15 000 til 20 000 hekkende par.

Næring

Kvinanda foretrekker å drive næringssøk på forholdsvis grunt vann, vanligvis under 5–6 meters dyp. Dietten består hovedsakelig av bunnlevende virvelløse dyr som børstemark, krepsdyr, snegler og muslinger. Av og til kan den også ta insekter og små fisk. Vegetabilsk kost kan i mindre grad også inngå.

Forplantning

Kvinand

Kvinand kan av og til hekke langt fra vann. Så snart dundrakten på ungene er tørr tar imidlertid hunnen med ungekullet til nærmeste vann. Ungene starter da umiddelbart med å plukke insekter fra vannoverflata.

I likhet med hos andre ender skjer pardannelsen hos i vinterhalvåret eller tidlig på våren. Kvinendene utøver da et karakteristisk paringsspill. Dette forgår ved at hannene kaster hodet bakover mot ryggen. Etter kort tid strekkes så halsen ut med hodet skrått pekende oppover. Dette gjentas flere ganger, og mens dette spillet pågår, ligger det gjerne flere hanner og hunner sammen på vannet.

I hekkesesongen foretrekker kvinanda å etablere seg i nærheten av vann eller stilleflytende vassdrag i barskogs-områder. Reiret er vanligvis i gamle reirhull etter svartspett. Dette er nok også forklaringen på at kvinanda gjerne tar i bruk store oppsatte reirholker.

Eggleggingen skjer i månedsskiftet april/mai og kullstørrelsen er vanligvis fra 8 til 12 egg. Hunnen ruger på eggene i 28 til 32 dager. Allerede en til to dager etter at eggene er klekt, tar hunnen ungene med til nærmeste vann. Vanligvis hekker den nært vann, men av og til kan det være flere hundre meter fra reirhullet til nærmeste vannspeil. Nyklekte unger plukker insekter fra vannoverflata, men er allerede etter et par dager i stand til å dykke ned til bunnsubstratet etter næringsdyr. Hunnen passer godt på ungene fram til de er flygedyktige etter omkring 60 dager.

Trekk

En stor andel av den norske hekkebestanden trekker til nordsjølandene eller til Østersjøen i løpet av høsten. Mange kvinender overvintrer imidlertid også i kystnære områder i Sør-Norge. I vinterhalvåret oppholder de seg hovedsakelig i grunne marine områder, men også i elveoser eller ved isfrie ferskvann.

Jakt i Norge

Jakt på kvinand er tillatt i hele landet fra 10. september til 23. desember.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Animalia dyreriket
Rekke Chordata ryggstrengdyr
Underrekke Vertebrata ryggradsdyr, virveldyr
Klasse Aves fugler, fuglar
Orden Anseriformes andefugler, andefuglar
Familie Anatidae andefamilien
Slekt Bucephala
Art Bucephala clangula kvinand

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Bucephala clangula

Tidligere vitenskapelig navn

Bucephala clangula clangula

Artsdatabanken-ID

3501

GBIF-ID

2498326

Kommentarer