mjødurt – Store norske leksikon (original) (raw)
Mjødurt på Søndre Sandøy, Hvaler
Mjødurt: blomestand med gullbasse. Kenozero nasjonalpark, Arkhangelsk, Russland.
Mjødurt er ei plante i mjødurtslekta i rosefamilien. Friske blad av mjødurt blir nytta i matlaging og smakar godt saman med frukt og bær. Bruken av mjødurt som medisin- og duftplante har lang tradisjon i Norden.
Faktaboks
slektsnamnet kjem av latin ‘hengende tråd’, medan artsepitetet kjem av latin ‘alm-liknande’
Filipendula ulmaria
Beskriven av
(L.) Maxim.
Raudlistestatus i Noreg
LC – Livskraftig
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig
Skildring
Planta er ei fleirårig urt som kan bli frå 50 til 150 centimeter høg. Grunnblada er store og finnete med mørk grøn overside og lysare underside, og endar i treflika endesmåblad.
Dei små kremkvite blomane er radiærsymmetriske med fem kronblad og sit mange saman i ein stor og flat topp. Dei veks på fuktige stader i heile landet og er pollinerte av insekt. Blomane har ein sterk, søt og mandelaktig duft, og har vorte brukt som krydder i mjød. Fruktene som blir danna, er smånøtter.
Utbreiing
Mjødurt høyrer heime i Europa og nordlege område i Asia. Ho veks på fuktige stader i heile Noreg, heilt opp til snaufjellet. Mjødurt kan på grunn av dei underjordiske greinete stenglane danne store samanhengande bestandar som dekkjer marka heilt. Planten er ikkje giftig, men bortsett frå dei unge blada blir han vald bort av dyra.
Systematikk
Taksonomisk nivå | Norsk namn | Vitskapleg namn |
---|---|---|
Domene | Eukaryotar | Eukarya |
Rike | Planteriket | Plantae |
Rekke | Dekkfrøa plantar | Angiospermae |
Klasse | Ekte tofrøblada plantar | Eudicotidae |
Klade | Rosidane | Rosidae |
Orden | Roseordenen | Rosales |
Familie | Rosefamilien | Rosaceae |
Slekt | Mjødurtslekta | Filipendula |
Art | Mjødurt | Filipendula ulmaria |
Bruk
Det er unge, friske blad og blomar, som blir nytta. Smaken er behageleg, mandelliknande og søt, men med bitter ettersmak.
Mjødurt smakar godt saman med bær og frukt, og kan brukast i fruktkompott, syltetøy og gelé́. Ho kan også nyttast til å setja smak på eddik og fruktdrikker.
Urta har vorte brukt til å krydre mjød, øl, brennevin og vin. Derav namnet mjødurt.
Mjødurt inneheld mykje C-vitamin.
Historie
Bruken av mjødurt som medisin- og duftplante har ein lang tradisjon i Norden. Planterestar har vorte funne i graver frå så langt tilbake som bronsealderen. I mellomalderen var mjødurt ei populær strøurt. Strøurter var mykje brukt i kyrkjer og heimar, spesielt i samband med bryllaup og gravferder. Dei vart strødde utover golva både for å få ei behageleg lukt inne og for å halde utøy borte. Planten blir også brukt i potpurri.
Innan folkemedisinen har mjødurt vorte brukt mot mellom anna hovudverk, kvalme, feber og krampar.
Les meir i Store norske leksikon
Filipendula ulmaria, mjødurt. Foto frå: Hobro, Jylland, Danmark
Filipendula ulmaria, mjødurt. Foto frå: Skräbeåens udmunding, Nymölla, Skåne, Sverige
Filipendula ulmaria, mjødurt. Foto frå: Paderup Mose v Randers, Danmark
Filipendula ulmaria, mjødurt. Foto frå: Vandet Sø, Thy, Danmark
Filipendula ulmaria, mjødurt. Foto frå: Grund Fjord, Randers, Danmark
Filipendula ulmaria, mjødurt. Foto frå: Kværkeby, Danmark
Filipendula ulmaria, mjødurt. Foto frå: Kværkeby Mose, Midtsjælland, Danmark
Filipendula ulmaria, mjødurt. Foto frå: Fladbro, Randers, Danmark
Filipendula ulmaria, mjødurt. Foto frå: Kværkeby Mose, Midtsjælland, Danmark
Filipendula ulmaria, mjødurt. Foto frå: Hobro, Jylland, Danmark
Faktaboks
Filipendula ulmaria
Tidlegare vitskapleg namn
Ulmaria pentapetala Gilib., Spiraea denudata J.Presl & C.Presl, Spiraea ulmaria L., Filipendula denudata (J.Presl & C.Presl) Fritsch, Filipendula ulmaria denudata (J.Presl & C.Presl) Beck, Filipendula ulmaria denudata (J.Presl & C.Presl) Hayek
Artsdatabanken-ID
GBIF-ID