napalmbombe – Store norske leksikon (original) (raw)

Napalmbombe er en brannbombe hvor napalm er brannstoffet. Dette består av polystyren, benzen og bensin, som blandes til en geléaktig masse og innesluttes i en beholder. Beholderen er forsynt med en tennsats som tenner ved anslag, hvoretter det brennende innholdet slynges utover. Det kleber seg fast der det treffer, brenner med meget høy temperatur forholdsvis lenge, og er vanskelig å slokke. Napalm brukes også i flammekastere.

Faktaboks

Etymologi

fra engelsk, av nafterat og palmitat

Napalmbomben ble utviklet av det amerikanske forsvaret gjennom et hemmelig program ved Harvard University i 1942. Våpenet ble tatt i bruk under andre verdenskrig, med første dokumenterte bruk av US Army Air Force over Berlin i 1944. Amerikanske styrker brukte napalmbomber flere steder under krigen, inklusive i Stillehavet og, ikke minst, over Japan – med massiv bombing av Tokyo og andre japanske byer sommeren 1945.

Napalmbomber ble videreutviklet og brukt av det amerikanske forsvaret etter krigen, og brukt særlig i Koreakrigen og Vietnamkrigen. Flere andre land tok i bruk napalmbomber, herunder Frankrike i krigføringen i Indokina, og under Algeriekrigen, og Portugal under kolonikrigene i Afrika.

Bruk av napalm til militære formål er ikke generelt forbudt etter internasjonal rett, men for stater som har ratifisert CCW Protokoll III (inkludert Norge) er det forbudt:

I tillegg vil angrep med napalm på soldater i de fleste tilfeller forårsake overflødig skade eller unødvendig lidelse, og dermed være forbudt etter Genèvekonvensjonene.