sommersar – Store norske leksikon (original) (raw)

Satureja hortensis

Satureja hortensis, sar. Foto fra: Vitskøl Kloster, Vesthimmerland, Danmark

Satureja hortensis

Satureja hortensis, sar. Foto fra: Botanisk hage, Århus, Danmark

Sommersar er en plante i leppeblomstfamilien. Bladene er sterkt aromatiske og brukes som krydder i pølser og andre kjøttvarer.

Faktaboks

Også kjent som

sommersar svensk kyndel

Vitenskapelig navn

Satureja hortensis

Beskrevet av

Carl von Linné

Beskrivelse

Sommersar er en ettårig urt, 10–20 centimeter høy med grenet stengel, smale blader og små, røde blomster. Den har mørkegrønne, smale og spisse blader og bittesmå hvite eller lyserøde blomster.

Utbredelse

Sommersar kommer opprinnelig fra middelhavsområdet.

Bruk

Bladene brukes i matlaging, enten friske eller tørkede. Smaken er skarp, pepperaktig og aromatisk med undertoner av timian.

I matlaging passer sar sammen med fet mat som pølse, kjøttfarse, svin- og fårekjøtt. Dessuten er urten velegnet sammen med bønner (derav navnet bønneurt), og som smakstilsetning i gryteretter, sauser og supper. Urten har også blitt brukt som peppererstatning i tidligere tider, noe som de lokale navnene pepperurt og fattigmannskrydder henspiller på. Sar mister mye av smaken ved varmebehandling og bør tilsettes mot slutten av koketiden.

Sar har utbredt bruk i det bulgarske kjøkken der den kalles chubriza (chubritsa/tschubritza), som også er navnet på en bulgarsk krydderblanding.

Eterisk olje fra sar brukes innen aromaterapi.

Historie

Sar har blitt brukt som mat- og medisinurt siden langt tilbake i tid. Det var romerske soldater som spredte saren nordover i Europa. Sar var en av mange urter som fra 1600-tallet ble dyrket i urtehagen på Akershus festning, men munkene hadde ikke lov å dyrke den i klosterhagene, da det ble sagt at den kunne være en fare for kyskheten. Planten var kjent for å virke seksuelt prestasjonsfremmende, og det latinske navnet satureja skal være avledet av satyr, som igjen har gitt oss ordet satyriasis, som betyr sykelig kjønnsdrift hos menn.

Innen folkemedisinen har sar blitt brukt mot blant annet vond hals, fordøyelsesproblemer og astma. Blad fra sar skal også lindre sviende insektstikk.

Systematikk

Nivå	Vitenskapelig navn	Norsk navn
Rike	Plantae	planteriket
Rekke	Magnoliophyta	dekkfrøete planter, blomsterplanter, dekkfrøingar
Klasse	Eudicots	tofrøbladete planter
Orden	Lamiales	leppeblomordenen, leppeblomstordenen
Familie	Lamiaceae	leppeblomstfamilien, leppeblomfamilien
Slekt	Satureja	sarslekta
Art	Satureja hortensis	sar