bønne (original) (raw)
Tørkede bønner. Brune bønner (øverst), fevesbønner (til venstre), kikerter (til høyre), sorte bønner (nederst).
Bønne er en planteslekt i erteblomstfamilien opprinnelig fra Nord- og Mellom-Amerika. Flere av artene i slekta dyrkes som mat på grunn av de proteinrike frøa, blant annet hagebønne, som finnes i mange varianter. Bønner brukes også om frøa til andre arter i erteblomstfamilien, blant annet hestebønne og soyabønner.
Faktaboks
Phaseolus
Beskrevet av
Årlig global produksjon
27,7 millioner tonn (2021)
Bruk
Global produksjon av bønner
| tidspunkt | tonn |
|---|---|
| 1961 | 11228313.0 |
| 1962 | 11744939.0 |
| 1963 | 11693428.0 |
| 1964 | 12139318.0 |
| 1965 | 12044424.0 |
| 1966 | 11897234.0 |
| 1967 | 12490784.0 |
| 1968 | 11701307.0 |
| 1969 | 11740358.0 |
| 1970 | 12629727.0 |
| 1971 | 12596557.0 |
| 1972 | 12319681.0 |
| 1973 | 13037173.0 |
| 1974 | 12753197.0 |
| 1975 | 13412679.0 |
| 1976 | 12327437.0 |
| 1977 | 13242206.0 |
| 1978 | 13554877.0 |
| 1979 | 12731407.0 |
| 1980 | 13711771.0 |
| 1981 | 15278695.0 |
| 1982 | 15342446.0 |
| 1983 | 14825734.0 |
| 1984 | 15664232.0 |
| 1985 | 15499453.0 |
| 1986 | 15143551.0 |
| 1987 | 15045832.0 |
| 1988 | 16561774.0 |
| 1989 | 15574499.0 |
| 1990 | 17539735.0 |
| 1991 | 17769912.22 |
| 1992 | 16935251.0 |
| 1993 | 16235217.64 |
| 1994 | 17383256.8 |
| 1995 | 17561864.45 |
| 1996 | 16879444.49 |
| 1997 | 16292444.53 |
| 1998 | 16371784.41 |
| 1999 | 17733467.11 |
| 2000 | 17635859.11 |
| 2001 | 18273186.82 |
| 2002 | 19923293.03 |
| 2003 | 21169634.43 |
| 2004 | 18455156.78 |
| 2005 | 19069359.06 |
| 2006 | 20979137.79 |
| 2007 | 21649752.37 |
| 2008 | 21891750.81 |
| 2009 | 21963646.21 |
| 2010 | 24785151.75 |
| 2011 | 24158725.78 |
| 2012 | 24624031.77 |
| 2013 | 25106979.58 |
| 2014 | 25409242.1 |
| 2015 | 26292012.65 |
| 2016 | 27230608.02 |
| 2017 | 29287024.73 |
| 2018 | 27503925.5 |
| 2019 | 25507190.75 |
| 2020 | 27396541.97 |
| 2021 | 28336617.39 |
| 2022 | 28338265.06 |
| 2023 | 28505529.48 |
Kilde:FAOSTAT
Bønner brukes hermetisert eller friske som grønnsak.
Fem av artene i bønneslekta dyrkes kommersielt, og disse er igjen delt i mange former. Disse er hagebønne (latinsk navn: Phaseolus vulgaris), prydbønne (Phaseolus coccineus) limabønner (Phaseolus lunatus) og artene Phaseolus polyanthus, Phaseolus acutifolius.
Hagebønne
Den viktigste arten er hagebønne (latinsk navn: Phaseolus vulgaris), som stammer fra Sør-Amerika. Dens kulturformer kan deles i høye bønner eller stangbønner (latinsk navn: Phaseolus vulgaris var. vulgaris) og lave bønner (også kalt dvergbønne, krypbønne eller buskbønne; latinsk navn: Phaseolus vulgaris var. nanus), som begge er meget formrike. De førstnevnte er høye og har store blad, mens de sistnevnte er lave og buskformede. Sorter som høstes før belgene er fullt utviklede, kalles skolmebønner og omfatter sorter som aspargesbønne (små, runde), brekkbønne eller brytbønne (lange, runde), snittebønne (flattrykte), og voksbønne (gule). Sorter som dyrkes på grunn av frøene kalles frøbønner (for eksempel prinsessebønne, brune bønner og hvite bønner). Hagebønnene er kravfulle planter som bare kan dyrkes i de varmere strøk av landet.
Prydbønne
Belgene fra prydplanten prydbønne (latinsk navn: Phaseolus coccineus) kan brukes som snittebønner, men de modne frøene kan være giftige.
Bønner fra andre planteslekter
I tropene dyrkes andre bønnearter, og mungobønne eller sansibarbønne er en meget viktig matplante.
Soyabønne tilhører en helt annen planteslekt, soyaslekta, mens hestebønne hører til vikkeslekta. Mungbønne tilhører slekten Vigna.
Beskrivelse
De fleste av de 81 artene i slekten er slyngplanter. Artene i bønneslekta har trekoblede blader som er langstilkete. Ved bladstilken sitter små øreblad. Blomstene sitter i klaser i bladhjørnene. Kronen er hvit eller rød og asymmetrisk, og har typisk oppbygging for erteblomstfamilien, med fane, vinger og kjøl. Kjølen har et langt, spiralformet, innrullet nebb.
Næringsinnhold
Brekkbønner inneholder cirka 15 milligram vitamin C, 237 milligram kalium, 3,9 gram kostfiber, 90 prosent vann og 111 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.
Systematikk
Les mer i Store norske leksikon
Faktaboks
Phaseolus
Artsdatabanken-ID
GBIF-ID