soppmygg – Store norske leksikon (original) (raw)
En voksen hunn av arten Megophthalmidia crassicornis
En voksen hann av arten Rymosia guttata
Soppmygg-larver beiter på soppen hulriske
En voksen hann av arten Exechia neorepanda
Soppmygg er en familie insekter i ordenen tovinger. Det er kjent omtrent 4800 arter fordelt på 232 slekter, hvorav 703 arter er registrert i Norge.
Faktaboks
Mycetophilidae
Beskrivelse
Voksne individer er små til middels store og svarte til gulbrune i fargen mens beina som regel er lysere enn resten av kroppen. De er pukkelryggete med lange slanke bein og med klare eller mønstrede vinger som vanligvis holdes flatt langs kroppen i hvile.
Larvene er hvite med et tydelig mørkt hode.
Levevis
Hunnen legger eggene sine i sopp, eller på fuktige steder med råtnende planter eller død ved, og larvene utvikler seg i soppens fruktlegeme eller på mycel. Soppmygg er en viktig nedbryter og er sterkt tilknyttet relativt urørt gammelskog.
Noen av artene kan opptre som skadedyr i kulturer av sjampinjong.
I motsetning til stikkmygg (Culicidae) kan ikke soppmygg stikke eller suge blod. Voksne individer tar ofte til seg næring fra blomster, og er potensielt sett viktige pollinatorer av orkideer og blomster i sildrefamilien.
Systematikk
Tidligere omfattet familien det som i dag er delt inn i de seks familiene, sumpmygg (Bolitophilidae), hårvingemygg (Ditomyiidae), slimrørmygg (Diadocidiidae), spinnmygg (Keroplatidae), Lygistorrhinidae og soppmygg (Mycetophilidae). Navnet soppmygg blir derfor også brukt i generell forstand om arter i alle disse familiene.
Les mer i Store norske leksikon
Faktaboks
Mycetophilidae
Artsdatabanken-ID
GBIF-ID