stikkmygg – Store norske leksikon (original) (raw)

Stikkmygg. Hannene lever av vegetabilsk næring, mens hunnene er blodsugere.

Stikkmygg som suger blod fra menneske.

Stikkmygg er en insektfamilie med omtrent 3530 kjente arter. Av disse lever 38 arter i Norge. Det som i dagligtalen kalles mygg er som oftest stikkmygg.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Culicidae

Stikkmygg fins over hele verden bortsett fra Antarktis og noen få øyer. De lever i mange ulike habitater som myr, skog, ørken, arktiske strøk og i byer.

Stikkmygg har stor betydning ved at de pollinerer planter, som er mat for dyr og mennesker. Stikkmygg er også viktig mat for andre dyr.

Stikkmygg kan være plagsomme fordi de gir stikk som klør. Noen arter stikkmygg, som er utbredt i andre deler av verden, har også stor betydning for global helse, fordi de kan overføre sykdommer til mennesker.

Beskrivelse

Stikkmygg er lette å kjenne igjen på sin smale kropp, tynne bein, lange følere og ikke minst sin lange stikke- og sugesnabel. Vingenes ribber er forsynt med små skjell. Størrelsen er som regel 5–8 millimeter, men noen arter kan bli så små som 2 millimeter og andre så lange som 19 millimeter.

Hanner av stikkmygg har lange hår på antennene sine, i motsetning til hunnene som har korte. Man kan si at antennene fungerer som ører og at hannene hører hvor hunnene er ved at hårene på antennene deres oppfatter vingeslagene til hunnene. Dette er viktig for formering hos stikkmygg.

Levevis

Hanner av stikkmygg har mye mer buskete antenner enn hunner.

Antennene hos hanner har flere og lengre hår enn hos hunner, noe som gjør dem mer buskete. Her illustrert med en figur av arten gulfebermygg (vitenskapelig navn Aedes aegypti). Palpene er munndeler hvor det sitter sanseorganer for smak og lukt.

De samles vanligvis i store svermer som danser opp og ned i luften. På fuktige myrstrekninger kan stikkmygg om sommeren være så tallrike at det er vanskelig for mennesker å ferdes der.

Stikkmygg har en stor økologisk betydning som pollinatorer – de spiser nektar og andre plantesafter og bidrar dermed til pollinering av vertsplanten; matkilde for andre arter som fugler, frosker, edderkopper og øgler, og vektorer for patogener som rammer dyreliv og mennesker.

Næring

Hannene lever av vegetabilsk næring, mens hunnene er blodsugere. For at blodet ikke skal koagulere sendes spytt inn i såret. Blodet gir næring til reproduksjonen.

På grunn av behovet for blod er en del stikkmygg vektorer for sykdomsfremkallende virus, det vil si de kan overføre virus fra én art til en annen. Dette kan ha stor innvirkning på en del arters utbredelse og biomangfold. For eksempel har flere populasjoner av fugler i Nord-Amerika blitt kraftig redusert fordi stikkmygg har overført vestnilvirus, og noen sangfugler på Hawaii har blitt utryddet på grunn av fuglemalaria.

Forplantning

Eggene legges i eller ved vann, og larvene utvikles i vann. Larvene må ha oksygen fra luften, derfor må de av og til opp til overflaten. Stikkmygg i slekten Aëdes overvintrer på eggstadiet, mens stikkmygg i slektene Culex og Culiseta overvintrer som voksne individer.

Noen blir stukket, andre ikke

Hva gjør deg attraktiv for stikkmygg?

Det har vært vanskelig å finne ut av hvordan myggen lukter seg fram til mennesker og spesielt hvorfor noen blir mer stukket av mygg enn andre. Sistnevnte vet man fremdeles lite om, men forskningen har kommet fram til noen faktorer som kan være viktige.

Lukt er den viktigste faktoren som gjør at hunnmyggen finner sitt blodmåltid. I tillegg orienterer stikkmygg seg ved hjelp av synet og ved å registrere varmeutstråling fra vertsdyrene.

Det har vist seg vanskelig å avdekke hvordan stikkmygg lukter seg fram og hvorfor noen mennesker blir mer stukket av mygg enn andre. En av årsakene er at luktsystemet hos stikkmygg er veldig spesialisert og annerledes enn hos de fleste andre dyr. Forskere som har studert gulfebermygg har vist at stikkmyggens luktsystem er organisert slik at myggen ikke er så god på å skille ulike duftstoffer, men kan peile seg inn på et blodmåltid blant et hav av forskjellige duftstoffer. Dette er i motsetning til de fleste andre dyr som kan skille på ulike lukter.

Forskningen har foreløpig ikke gitt noe klart svar på hvorfor noen mennesker blir mer stukket enn andre, men det fins noen pekepinn:

Melkesyre har vist seg å være tiltrekkende for mygg.
Bakterier på huden kan spille en rolle. Personer med et større mangfold av bakterier, det vil si flere ulike arter, kan være mindre attraktive for myggen. Bakteriefloraen på huden er avhengig av ulike faktorer som gener, alder og immunsystem. I tillegg bruker vi produkter på huden som også avgir lukt og kan påvirke bakteriene.
Karbondioksid (CO₂) som vi puster ut er viktig for at myggen skal finne oss. Noen forskere foreslår at mengden CO₂ i pusten kan gjøre at myggen foretrekker noen framfor andre. Folk med høyere kroppsmasse kan være mer attraktive for stikkmygg på grunn av større overflate og mer CO₂ i pusten
Varme. Når man trener kan man oppleve å være mer tiltrekkende for myggen, og det er fordi kroppen produserer mer varme. Når man er gravid er også som regel kroppstemperaturen noe høyere enn vanlig, og man kan være mer attraktiv for myggen.

Sykdommer

Alvorlige sykdommer

Et lite antall stikkmygg overfører mange farlige sykdommer til mennesker:

Slekta Anopheles kan overføre parasittene som fører til sykdommen malaria hos mennesker_._
Slekta Aedes kan være vektor for flere ulike sykdomsfremkallende virus, spesielt arten Aedes aegypti, og kan gi sykdommer som gul feber, denguefeber, chikungunyafeber og zikafeber.
Slekta Culex kan overføre sykdommene elefantiasis (spesielt arten Culex fatigans), vestnilvirus (spesielt arten Culex modestus) og japansk encefalitt.

Selv om kun et lite antall arter av stikkmygg er interessert i mennesker, har de en stor påvirkning på global helse. De sprer sykdommer til flere hundre millioner mennesker i året, noe som fører til om lag én million dødsfall. Sykdommene er mest vanlig i tropiske strøk, men global oppvarming gjør at disse sykdommene kan spre seg til større deler av verden. Det europeiske smittevernbyrået (ECDC – European Centre for Disease Prevention and Control) følger nøye med på spredningen av stikkmygg som er vektorer for sykdommene.

Bærplukkersyke

Stikkmygg kan også overføre en mindre alvorlig sykdom her i Nord-Europa som kalles bærplukkersyke eller sindbisfeber, som forårsakes av sindbisviruset. Symptomene er milde og består som regel av leddsmerter og utslett, men kan også være kvalme, feber, hodepine og muskelsmerter.

Det fins ingen vaksine eller medisin mot denne sykdommen, man kan kun beskytte seg mot å få den ved å unngå å bli stukket av mygg slik man vanligvis beskytter seg mot myggstikk.