gammelskog – Store norske leksikon (original) (raw)

Gråspetten krever stor andel av gammelskog med stort innslag av osp og død ved. Ifølge beregninger utført av BirdLife Norge hekker 1500–3000 gråspettpar i Norge.

Gammelskog er skog med gamle trær.

Faktaboks

Også kjent som

gammel skog, gammal skog, gamalskog, gammalskog

Begrepet «gammelskog» oppfattes noe forskjellig i ulike sammenhenger, men defineres i Norge ofte som skog med trær som er eldre enn 160 år, og som er lite preget av tidligere inngrep.

Gammelskog består av trær som ikke blir hogd, men som dør naturlig som en følge av sykdom, insektangrep, stormfelling eller rett og slett av høy alder. Dette gir en skog med mye stående og liggende død ved (gadd og læger), noe som er viktig for det biologiske mangfoldet.

Ut fra Landskogstakseringens statistikk utgjør gammelskog nær fire prosent av skogarealet i Norge. Arealet med eldre skog er økende, noe det har vært i over 100 år, mye på grunn av at skogen på 1920-tallet mange steder var uthogd og glissen – og heller ikke særlig gammel.

Hvor mye arealet med eldre skog øker, kommer an på hvilken aldersgrense vi bruker. Dersom det settes en grense for eldre skog på 80 år, har økningen i areal med eldre skog vært 10–12 prosent per år siden 1990-tallet, mye fordi lauvskogsarealet har økt. Dersom gammel skog defineres som skog eldre enn 160 år, er skogarealet med gammelskog over tre ganger større i 2024 enn på 1990-tallet. Årsaken til ulikhetene i estimatene av skogareal med gammelskog er at arealet med gammelskog innen enkelte aldersklasser har avtatt mens andre har økt. For eksempel: Siden 1990-tallet har det vært en jevn nedgang i arealet med barskog som er mellom 90 og 120 år; nedgangen oppveies imidlertid av økningen i skog eldre enn 120 år.

Biologisk mangfold i gammelskogen

Ulvelav (Letharia vulpina) finnes helst i nedbørfattige strøk, der den vokser på stående død ved. Arten er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for arter 2021.

Hvitryggspett (Dendrocopos leucotos) er en av Europas mest sjeldne hakkespettarter. I Norge finnes den hovedsakelig i fuktig blandingsskog med rikt innslag av døde og døende løvtrær langs kysten fra Sørlandet og nordover til Trondheimsfjorden. Hvitryggspettens diett består nesten utelukkende av billelarver som bor og borer i bark.

Når trær dør og blir liggende i skogen, starter nedbryting av veden. Insekter, sopper og bakterier lever av død ved; de er på mange måter skogens renovasjonsvesen, og over tid blir trestammen brutt ned til humus og jord. Mange av de truede artene på rødlista er knytta nettopp til død ved og finnes blant disse nedbryterne.

I tillegg er trær vertskap for et stort mangfold av moser og lav. Mange av disse trenger lang tid på å etablere seg og finnes derfor helst på gamle trær. Gammelskogen, særlig i et fuktig miljø, preges av en rik flora av hengelaver som gubbeskjegg, hengestry og huldrestry drapert over stammer og greiner. Den sjeldne laven ulvelav er også en gammelskogart og vokser bare på gamle, tørre furugadder.

Mange av skogens dyr og planter har også en forkjærlighet for gammelskog. Hakkespetter trenger gamle, svekka trær der de kan hakke etter småkryp i morkent trevirke, og lavskrika finner maten sin i gammelskogens skjegglaver.

I tillegg er flere plantearter, blant annet bittergrønn, knerot og furuvintergrønn, knytta til gammel, urørt skog.

Registrering av gamle trær

Gammelskog er definert ved forekomst av gamle trær. I sitt landsdekkende opplegg for registrering av skog har Landsskogtakseringen inkludert miljøelementer i skog (MiS). Et av disse miljøelementene er nettopp «Gamle trær», og når det står minst seks gamle trær innenfor to dekar, blir dette miljøelementet registrert. Ut fra Landsskogtakseringens registreringer blir det så utarbeidet statistikk over utvikling i gammelskogen i Norge.

Eksempler fra registreringsinstruksen

Gamle bartrær

* Alder som er oppgitt er totalalder (ikke husholdningsalder).

Gamle lauvtrær

Gamle lauvtrær defineres ved dimensjonene på trærne. Det skilles mellom eik og andre lauvtrær.

Typer av gammelskog

Furu blir eldre enn gran, og vokser oftest på mer næringsfattig mark. Slik skog er ikke alltid lønnsomt å hogge, og trærne vokser seint og kan bli svært gamle. Seintvokst furu har mye malme, noe som hemmer nedbrytningen, og døde trær kan stå eller ligge i skogen i flere hundre år. Høytliggende områder på næringsfattig mark har gjerne glissen (spredt, utett), gammel furuskog som har fått stå i fred i flere hundre år – med grånende furugadder og læger som bare råtner langsomt.

På mer næringsmark finnes helst gran, og her vokser trærne fortere og lever ikke så lenge, og det drives et mer intensivt skogbruk der skogen hogges når trærne er 60–80 år gamle. På lokaliteter som er vanskelig tilgjengelige, og i verna områder, finnes likevel mye gammelskog med gran. På den næringsrike marka går nedbryting av trevirke raskt, men grove læger kan holde stand lenge, og huser mange spesialiserte nedbrytere. Slik skog er spesielt verdifull for det biologiske mangfoldet i skogen.

Boreale lauvtrær dominert av bjørk er den vanligste skogtypen i Norge. Bjørka lever imidlertid ikke så lenge, og gammelskog med bjørk er derfor ikke vanlig.

Produksjonsskog og gammelskog

Flere arter av hengelav drapert fra stammer og greiner er typisk for gammelskogen.

Produksjonsskogen, der alle trærne hogges når tilveksten avtar, og hogstflata plantes til med ensaldra småplanter, har trær av lik alder og størrelse og liten variasjon. Gammelskog som aldri har vært hogd, eller kanskje bare vært plukkhogd, har et helt annet livsmiljø. Trær av ulik størrelse og alder, stående og liggende død ved, læger og steiner overgrodd med mose og lav, skaper et variert skogbilde med et rikt artsmangfold. Slik skog gir en naturfølelse som for mange er mer attraktiv enn den uniforme produksjonsskogen.

Gammelskogen og klimaet

Huldrestry (Usnea longissima) er en hengelav som er avhengig av gammelskog. Arten er sjelden og vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for arter 2021.

Tilveksten i gammelskogen er liten, fotosyntesen redusert og trærne binder mindre karbondioksid (CO2) enn trær i god vekst. Men mye karbon er bundet i stammer og greiner, og i den urørte skogsjorda blir karbonet godt forankra. Røtter og soppmycel binder karbon svært godt fast over lang tid, og lite frigis til atmosfæren. Men død ved som brytes ned, frigir CO2, og dette blir brukt som argument for at et aktivt skogbruk er best for klimaet.

Produksjonsskogen, som blir hogd når tilveksten avtar, binder mer CO2 enn gammelskogen all den tid fotosyntese og vekst er på topp. Når trærne fraktes ut av skogen og utnyttes, frigis imidlertid som regel mye av karbonet dersom ikke tømmeret lagres i bygninger og andre permanente anlegg.

På hogstflatene, som blir liggende åpne for vær og vind etter hogst, frigis dessuten karbonet i jorda til atmosfæren i langt større grad enn i den gamle skogen. Dette blir brukt som argument for at gammelskog, og vern av skog, er best for klimaet.

Vern av gammelskog

Før skog kan hogges er skogeieren pålagt å lage en skogbruksplan med registrering av viktige livsmiljøer. Gamle trær er et slikt livsmiljø, og areal med gammelskog blir skilt ut som nøkkelbiotoper og skal ikke hogges.

I naturreservater og nasjonalparker i skog er hogst ikke tillatt, og slike områder har ofte mye gammelskog.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

• Storaunet, Ken-Olaf med flere (2024): Naturskog og gammelskog: Hva er hva, og hva er ståa? (forskersonen.no)

• 
  Gammelskog med gran på næringsrik mark er mindre vanlig. Slik skog finnes helst på lokaliteter som er vanskelig tilgjengelig og i verna områder.

• 
  Høgtliggende områder på næringsfattig mark har gjerne glissen, gammel furuskog som har fått stå i fred i flere hundre år

• 
  Gammelskogen har ofte mye av både stående og liggende død ved. Her har rødrandkjuke angrepet grantrærne slik at de typisk knekker en meter over basis.

Kommentarer