vikkeslekta – Store norske leksikon (original) (raw)
Global produksjon av vikkeslekta, 1961-2021
| tidspunkt | |
|---|---|
| 1961 | 1871348 |
| 1962 | 2243064 |
| 1963 | 1576519 |
| 1964 | 2315556 |
| 1965 | 1878022 |
| 1966 | 2016549 |
| 1967 | 2222169 |
| 1968 | 2079651 |
| 1969 | 2285491 |
| 1970 | 2272120 |
| 1971 | 1885485 |
| 1972 | 1812065 |
| 1973 | 1865146 |
| 1974 | 1883776 |
| 1975 | 1260650 |
| 1976 | 1625858 |
| 1977 | 1619608 |
| 1978 | 1110884 |
| 1979 | 909989 |
| 1980 | 1118904 |
| 1981 | 953691 |
| 1982 | 1191201 |
| 1983 | 1653494 |
| 1984 | 1563708 |
| 1985 | 1795650 |
| 1986 | 1735044 |
| 1987 | 1671869 |
| 1988 | 1553049 |
| 1989 | 1590503 |
| 1990 | 1546041 |
| 1991 | 1257175.97 |
| 1992 | 1185964.18 |
| 1993 | 1069696.51 |
| 1994 | 1061008.91 |
| 1995 | 1021271.13 |
| 1996 | 1281837.98 |
| 1997 | 1346694.76 |
| 1998 | 949292.96 |
| 1999 | 901670.15 |
| 2000 | 1040755.15 |
| 2001 | 1115861.13 |
| 2002 | 1112816.13 |
| 2003 | 1260001.27 |
| 2004 | 1277642.36 |
| 2005 | 1083246.6 |
| 2006 | 1239056.34 |
| 2007 | 981548.9 |
| 2008 | 980625.75 |
| 2009 | 833936.81 |
| 2010 | 740268.13 |
| 2011 | 938724.26 |
| 2012 | 932920.54 |
| 2013 | 909699.76 |
| 2014 | 906019.07 |
| 2015 | 967291.08 |
| 2016 | 928582.17 |
| 2017 | 918829.88 |
| 2018 | 637135.94 |
| 2019 | 702518.19 |
| 2020 | 711360.38 |
| 2021 | 626254.96 |
Kilde:FAOSTAT
Vikkeslekta er en slekt urter i erteblomstfamilien. Slekta inneholder omtrent 200 arter, de fleste med en grenet slyngtråd i enden på de finnete bladene. Flere av artene i slekta dyrkes som mat- og fôrplanter, og er av stor økonomisk betydning.
Faktaboks
Også kjent som
vikker
Vicia
Beskrevet av
Årlig global produksjon
626 300 tonn (2021)
I Norge har vi litt over 20 arter. Flere av artene er vanlige og finnes over store deler av landet. Eksempler på disse er gjerdevikke, fuglevikke og skogvikke. Ertevikke og vårvikke er listet som sterkt truet på Artsdatabankens rødliste for arter, mens vestlandsvikke og sørlandsvikke er listet som nært truet.
Beskrivelse
Artene i slekta er ett- og flerårige urter med finnete blad. De fleste artene er klatreplanter hvor de finnete bladet ender i en grenet slyngtråd. Blomstene sitter i bladhjørnene, enten enkeltvis eller i klaser. Blomstene er fem-tallige og ensymmetriske, med oppbygging som er typisk for erteblomstfamilien. Blomstene er insektspollinert og pollineres av humler og bier. Fruktene som dannes er belger som inneholder frø.
Utbredelse
Globalt finnes det rundt 200 arter i slekta. De fleste er løvskogsplanter som vokser i nordlige tempererte strøk og i Sør-Amerika.
I Norge er det funnet noe over tyve arter. Noen av artene er vanlige og finnes over store deler av landet, som gjerdevikke og fuglevikke og skogvikke, tofrøvikke, firfrøvikke. Andre arter har en mer begrenset utbredelse. Ertevikke og vårvikke er listet som sterkt truet på Artdatabankens rødliste, mens vestlandsvikke og sørlandsvikke er listet som nært truet.
Bruk
Flere av artene i slekta er økonomisk viktige og dyrkes som fôr- og matplanter. Hestebønne og linsevikke er blant de første plantene som ble dyrket av mennesker.
Systematikk
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Faktaboks
Vicia
Artsdatabanken-ID
GBIF-ID