Pablo Picasso – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Pablo Picasso

Pablo Ruiz y Picasso

Uttale

pikˈasso

Født

25. oktober 1881, Málaga, Spania

Død

8. april 1973, Mougins, Frankrike

Virke

kunstner

Pablo Picasso

Pablo Picasso. Harlekins familie, 1905. Tempera, 58 x 44 cm, malt i hans rosa periode. Metropolitan Museum of Art, New York.

Kvinnene fra Avignon fra 1907 var maleriet som innledet kubismen. Olje på lerret, 99 x 99 cm. Museum of Modern Art, New York.

Kubismen var opptatt av en streng billedkonstruksjon, oftest basert på geometriske former. Pablo Picassos maleri Tre musikanter (beskåret) fra 1921.

Pablo Picasso var en spansk maler, tegner, grafiker, keramiker og billedhugger. Han utviklet nye kunst-ismer og var en av 1900-tallets mest innflytelsesrike billedkunstner.

Picasso inntok en ledende stilling i moderne maleri i første halvdel av 1900-tallet. Hans kunst spenner fra naturalistiske studier til abstraksjon. Picasso var eksperimenterende i sitt kunstneriske uttrykk og var svært teknisk kompetent. Picasso regnes for å være blant enkeltpersonene som har bidratt med noen av de mest verdifulle bidragene til europeisk kunstutvikling gjennom et halvt århundre.

Bakgrunn

Allerede 13 år gammel viste Picasso spesielle evner som tegner og maler. Som 15-åring begynte han på Barcelonas kunstskole der faren var lærer. I 1897 dro han til Madrid, studerte de gamle mesterne i Prado og avla et kortere besøk på Academia de San Fernando. Picassos malerier på denne tiden var inspirert av Théophile-Alexandre Steinlen og Henri de Toulouse-Lautrec, samt fra El Greco og Francisco de Zurbarán. I Barcelona grunnla Picasso i 1901 tidsskriftet Arte Jóven.

Billedkunst

Den blå periode

Le pauvre ménage – De fattige av Pablo Picasso fra 1903. Olje på lerret, 81,5 x 65,5 cm.

Under et opphold i Paris i 1901–1903 ble hans livlige og friske koloritt byttet ut med enstonige, blålige malerier og mer enkle uttrykksfulle tegninger, inspirert av Paul Gauguin. Samtidig forlot han de impresjonistiske motivene fra gater og veddeløpsbaner og viet seg til skildringen av ensomme mennesker. Perioden fra 1901 til 1904 kalles den «blå» perioden med sin markante motivkrets og koloritt båret av melankoli. I Nasjonalmuseet henger et bilde fra denne perioden: Mann og kvinne (Pauvre ménage) fra 1903.

Pikene fra Avignon

Picassos første separatutstilling var i 1902, og fra 1904 var han fast bosatt i Frankrike. Han malte nå særlig sirkusartister og harlekiner. «Sirkustiden» varte hele året 1905. Den har sterke klassisistiske drag og forbereder den etterfølgende «rosa» perioden», som varte til 1907. Nå traff han Henri Matisse, André Derain og Georges Braque, og interessen for skulpturale verdier og volum opptok ham mer og mer.

Allerede i 1906 begynte Picasso å arbeide med figurer sett samtidig fra to aspekter. Hovedverket fra denne tiden er Pikene fra Avignon (Les demoiselles d'Avignon) fra 1907, som danner utgangspunkt for kubismen. De første konsekvent gjennomførte kubistiske maleriene stammer fra året etter.

Kubismens tidligste fase

Glass og Suze-flaske, 1912, et eksempel på collage-teknikk. Washington University, St. Louis, Missouri.

Picasso står som den egentlige grunnleggeren av kubismen, ved siden av Georges Braque. Interessen for de konstruktive elementene i Paul Cézannes kunst, for den «primitive» kunst, masker og lignende, sammen med oppgivelsen av linjeperspektivet, førte til en billedgjengivelse bygd opp av volum og plan der tingens form etter hvert oppløses i et spill av fasetter. Picassos fasettkubisme varte fra 1907 til 1909. Koloritten er stort sett dempet ned til grått og oker.

Analytisk kubisme

I årene 1909–1911 utviklet Picasso den analytiske kubismen med en kaleidoskopisk oppløsning av virkeligheten, som for eksempel i maleriet Portrett av Ambroise Vollard fra 1910. Han arbeidet nå også tredimensjonalt i samme stil og utførte flere skulpturer, blant annet portretter. Perioden fra 1910 til 1912 kalles også den «hermetiske» perioden. Det er nå trekk som vitner om fornyet interesse for den konkrete gjengivelse av tingen; ord og bokstaver føres inn, gjenstander limes direkte på lerretet. Den såkalte collage-teknikken oppstod cirka 1911–1912. Picassos maleri gled over i det som kalles den syntetiske kubismen i 1912–1914, der komposisjonen er bygd fritt opp av abstrakte, gjerne konstruktivt forenklede virkelighetselementer.

Russisk ballett

Under det siste året av første verdenskrig innledet Picasso et samarbeid med Sergej Djagilevs russiske ballett og laget etter hvert flere ballettdekorasjoner. Fra årene 1917–1924 finnes også en rekke malerier av danserinner, pierroter og harlekiner. Fra 1918 dukker det opp klassisistiske former ved siden av hans mange sterkt abstraherte komposisjoner.

Neoklassisisme og surrealistiske tendenser

I begynnelsen av 1920-årene malte Picasso en rekke bilder med mor og barn i en tung, monumental stil. Denne neoklassisistiske fasen varte til cirka 1923 og ble avløst av surrealistiske tendenser, særlig i årene 1927–1929, da han fritt tumlet med organiske elementer som ører, neser, hender og bryst.

Omkring 1931 arbeidet Picasso med skulptur. På grunnlag av studier fra en lang reise i Spania i 1934 komponerte han de følgende årene sine store tyrekomposisjoner og laget det grafiske hovedverket Den blinde Minotauros (Minotauromachie). I 1937 malte han hovedverket Guernica – en protest mot krigen og fascismen.

Grafikk og keramikk

Under andre verdenskrig oppholdt Picasso seg i Paris. Han skrev det groteske skuespillet Le désir attrapé par la queue i 1941, malte mest stilleben og laget skulptur. I 1945 tok han for alvor opp litografiet. Han laget mer enn 200 litografier, mest i stort format. I 1947 begynte han å arbeide med keramikk i verkstedet Madoura i Vallauris og utførte en rekke epokegjørende keramiske arbeider.

Picasso hadde meldt seg inn i det franske kommunistpartiet allerede i 1944 og utfoldet i årene etter andre verdenskrig en sterk politisk virksomhet. Fra 1952 stammer de to hovedverkene Krigen og Freden, men for øvrig har hans kunst fra de senere årene en lettere karakter, inspirert av middelhavsnaturen, antikkens formverden og familielivet.

I 1954 utførte han en serie på 39 bilder av Sylvette David – piken med hestehalefrisyren. Samme år begynte han serien på 15 lerreter over Eugène Delacroix' Kvinner fra Alger. Hans siste hovedverk er en serie bilder som bygger på Diego Velázquez' Hoffdamene (Las Meniñas) samt en stor veggdekorasjon til UNESCO-bygningen i Paris fra 1959. Hans senere grafiske produksjon utgjøres av håndkolorerte etsninger.

Som illustratør hadde Picasso gjort sin debut allerede 1905, men det var først i 1911 med illustrasjoner til Max Jacobs Saint Matorel at han tok denne kunstarten opp for alvor.

Et utvalg hovedverker

Maleri

Grafikk

Skulptur

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

• Askeland, Jan: Pablo Picasso som grafiker, 1956

• Léal, Brigitte: The ultimate Picasso, 2003

• Richardson, John: A life of Picasso, 1991-, 2 b.

• Rubin, William, red.: Pablo Picasso : a retrospective, 1980

• Zervos, Christian: Pablo Picasso, 1932-78, 33 b.

• 
  Pablo Picasso. Tittel: La guitare – Gitar. Olje på lerret. 1912.

• 
  Guernica fra 1937 er en symbolsk fremstilling av bombingen av byen Guernica under den spanske borgerkrigen og regnes som hovedverket i Picassos produksjon. Tempera på lerret, 351 x 782,5 cm. Centro de Arte Reina Sofia, Madrid.

• 
  Bronseskulpturen Hun-geit fra 1950 (støpt 1952) står i skulpturhagen til Museum of Modern Art i New York City.

• 
  Picasso fotografert i atelieret sitt i 1957.

• 
  Ihpétonga-elegi fra 11. april 1949

Faktaboks

Pablo Picasso

KulturNav-ID

87305a20-73cd-45e9-8d1e-022b0b0c29e2

Kommentarer