trehumle – Store norske leksikon (original) (raw)

Bombus hypnorum

Bombus hypnorum, trehumle. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark

Bombus hypnorum

Bombus hypnorum, trehumle. Foto fra: Toft Sø, Lille Vildmose, Danmark

Trehumle er en insektart som hører til årevingene i familien langtungebier. Arten kjennetegnes av en tydelig oransjebrun mellomkropp, sort bakkropp på de første leddene og hvit bakstuss. Hos noen dronninger og arbeidere kan det første leddet på bakkroppen være oransjebrunt, mens det hos hanner er vanlig at de to første leddene på bakkroppen er oransjebrune.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Bombus hypnorum

Beskrevet av

(Linnaeus, 1758)

Rødlistestatus i Norge

LC – Livskraftig

Navnet kommer av at denne arten ofte lager bol i trær, men de kan også lage bol i husvegger og gamle fuglereir.

Trehumle er en av de vanligste humlene i Norge, og den er lett å skille fra jordhumlene da den ikke har de karakteristiske stripene.

Beskrivelse

Størrelsen på dronninger av trehumle kan variere, men de er ofte store (lengde rundt 19 millimeter). Arbeiderne har samme farger som dronningen, men er betydelig mindre. Størrelsen på arbeiderne kan variere gjennom sesongen, og den første generasjonen arbeidere er ofte svært små. Hannen har samme farger som dronning og arbeidere, men det oransjebrune feltet kan ha noe fargevariasjon og er oftere trukket lenger ned på bakkroppen. Hannene har også mer rufsete pels, og den hvite bakstussen kan være redusert til lyse hår helt i tuppen av bakstussen. Hannene har brun behåring på toppen av hodet og lys brune eller hvite hår i ansiktet med lyse hår på undersiden.

Levevis og reproduksjon

Trehumla er en av de første humlene som dukker opp om våren. Dronningen kan komme frem i første halvdel av mars, men oftere i begynnelsen av april. Arbeiderene er på vingene fra slutten av april mens hannene kommer fra slutten av juni. Dronninger og hanner kan observeres frem til slutten av september.

Trehumler lager ofte bol i hulrom over bakken, gjerne i trær, fuglekasser og husvegger. De kan også lage bol i ulltepper, hauger av tekstiler eller gamle musebol, men foretrekker gjerne et sted over bakken. Koloniene til trehumla er ofte store og kan bestå av mellom 80 og 400 individer. Dersom en trehumle blir forstyrret i bolet, kan den bli aggressiv, og den anses for å være en av de mest aggressive humleartene i Norge.

Arten har kort tunge og foretrekker derfor åpne blomster med korte kronrør som ulike hageblomster, bringebær, vier, geitrams og tistler.

Utbredelse

Trehumla lever i store deler av Europa og øst gjennom Asia til stillehavskysten. Arten finnes over hele Norge med unntak av områder over tregrensa. Arten er vanlig i skog og bynære strøk. Trehumle har økt utbredelse i Europa og kom blant annet til Storbritannia i 2001, antageligvis gjennom naturlig invasjon.

Forvekslingsarter

Trehumler kan forveksles med barskoghumler, spesielt hvis trehumlene har slitasje på deler av pelsen på mellomkroppen eller dersom barskoghumlene mangler det svarte båndet på vingene. Bakstussen på trehumler har ofte en hvitere farge enn barskoghumlenes mer grålige, og har gjerne en skarpere grense mellom og svart og hvit. Lushatthumler kan også ligne på trehumler, men trehumler er mindre, har et mindre felt med oransjebrunt på bakkroppen og mangler lushatthumlens karakteristiske lange ansikt. Arbeidere av trehumle kan solblekes gjennom sommeren og kan derfor forveksles med arbeidere av åkerhumler.