klem – Wiktionary (original) (raw)
klem m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- kjærtegn, det å holde rundt hverandre for å vise ømhet
- situasjon der noe er i press eller trykk; det å klemme eller bli klemt
- (i uttrykk) energi, kraft
- (i sammensetninger) avslutning; se sluttklem
- (i uttrykk) god forståelse, det å skjønne noe
- (i uttrykk) gløtt, det at noe såvidt er åpnet
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn, med dobbel m i flertall) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein klem | klemmen | klemmar | klemmane | (nynorsk) |
| en klem | klemmen | klemmer | klemmene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
kjærtegn
| afrikaans: druk af(af) dansk: knus da(da) n, kram da(da) n, klem da(da) c engelsk: hug en(en) tysk: die Umarmung de(de) finsk: halaus fi(fi) fransk: étreinte fr(fr) f italiensk: abbraccio it(it) m | nederlandsk: knuffel nl(nl) m polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pl portugisisk: abraço pt(pt) m spansk: abrazo es(es) m svensk: kram sv(sv) c tysk: Umarmung de(de) f |
|---|
situasjon der noe er i press eller trykk
| svensk: kläm sv(sv) c |
|---|
det at noe såvidt er åpent
| dansk: klem da(da) n |
|---|
klem
- bøyningsform av klemme
klem c
klem
- bøyningsform av klemme