teofyllin – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Teofyllin er et legemiddel som virker på luftveiene. Teofyllin finnes blant annet i te, men kan også fremstilles syntetisk. Teofyllin har mange virkninger felles med koffein. Medisinsk brukes teofyllin i visse legemidler til behandling av kols.
Faktaboks
av latin Thea, tidligere navn på teplanten, og gresk phyllon, ‘løv’
Også kjent som
1,3-dimetylxantin
Virkning
Teofyllin virker stimulerende på sentralnervesystemet og på hjertet. Stoffet virker også avslappende på den glatte muskulaturen i bronkiene og i blodårene, og det øker produksjonen av urin. I tillegg har teofyllin en betennelsesdempende effekt.
Teofyllin klassifiseres som et xantin, nærmere bestemt et metyl-xantin. Stoffet ligner kjemisk på adenosin, som har en viktig rolle i energitransporten i alle celler. De viktigste farmakologiske virkningene av teofyllin skyldes blokade av adenosinreseptorer som hemmer adenylsyklase. Andre virkninger tilskrives hemning av enzymet fosfodiesterase. I begge tilfeller er resultatet økning av cAMP i cellene som vil binde seg til og aktivere proteinkinase A (PKA). Dette vil sette i gang en rekke reaksjoner i celler. Hvilken reaksjon som settes i gang avhenger av celletype.
Bruk
Teofyllin og ulike teofyllinforbindelser brukes som legemidler først og fremst ved kols. Teofyllin brukes mot kols på grunn av stoffets avslappende effekt på glatt muskulatur i bronkiene. Teofyllin finnes både som tabletter, mikstur og injeksjonsvæske.
I naturen finner man teofyllin i kakaobønner og te, samt i spormengder i blant annet guaranaplante og nøtter fra kolatre.
Bivirkninger
Ved høye doser vil kvalme, hodepine, angst, søvnvansker, skjelving og hjertebank være vanlige bivirkninger av teofyllin. Overdosering av teofyllin kan føre til alvorlige bivirkninger som kramper og hjerterytmeforstyrrelser.